– Jeg har vært gjennom de forumene selv. Jeg sitter jo med fasiten og da er det bare humoristisk. Jeg bare ler, sier Gilje Nordås til VG.

Gilje Nordås’ resultater denne sesongen har skaffet oppmerksomheten til friidrettsentusiaster. På ulike fora har det blitt spekulert i om nordmannen er dopet.

På søndag løp han inn til annenplass i London på 3.30,58. Det var hans nest beste tid på 1500-meter distansen. Rekorden er 3.29,47, som han satte på Bislett i juni.

Utviklingen fra fjoråret er intet mindre enn fenomenal for løperen som trenes av Gjert Ingebrigtsen. Hans tidligere bestetid var 3.36,23.

– Det er naturlig at folk er skeptiske, man må ta det som et kompliment. Fremgangen ser jo ikke naturlig ut hvis du ikke kjenner bakgrunnen, historien min og treningen vi legger ned. Det går an å ha en sånn fremgang og samtidig være 100 prosent ren, bare man står i det, sier Gilje Nordås.

Han har tidligere snakket om mistankene, som i stor grad kommer på ulike løpeforum på nettet, i et intervju med magasinet Let’s Run.

– Det er ganske provoserende, for å være ærlig. Jeg har jobbet hardt i ti år, bare for å bli fortalt at jeg er en jukser, sa Nordås da.

Det var første gangen forum-spekulasjonene nådde de etablerte løpemediene.

– Hadde du vært på andre siden og sett noen andre med din utvikling, hadde du stusset da?

– Ja, definitivt, det handler litt om perspektiv. Tidligere tenkte jeg: «Det går jo ikke an», men når man løper ned mot 3.29 flere ganger så kjenner man at det er ikke noe problem, svarer Gilje Nordås til VG nå.

Gilje Nordås har tidligere langet ut mot dopingdømte kenyare. Han mener det er god grunn til å være mer skeptisk til utenlandske utøvere.

– Norge er jo kjent for å være et tillitsbasert samfunn. Det er ingen som doper seg her, og hvis de gjør det så blir de kansellert på dagen. Grunnen til at jeg er skeptisk handler jo om dopingkulturen der nede. De får nye utestengelser nærmest hver dag. Der er det rett og slett dopingkultur. Folk der nede tror de må dope seg for å komme til verdenstoppen, og så viser vi her i Norge at det trenger man ikke, bare man er tålmodig, sier han.

Det er mindre enn et år siden han vurderte å legge opp på grunn av manglende resultater. Nå er han plutselig medaljekandidat i VM i Budapest i august.

– Nå setter jeg ikke noen begrensninger. Det er bare å måke på, så får vi se hva taket er. Jeg tror ikke det er nådd. Ikke i det hele tatt, avslutter den selvsikre Sandnes-løperen.