Kanskje var han sin generasjons mest talentfulle midtbanespiller, men den tidligere engelske landslagsspilleren huskes dessverre oftest best for fylleskandaler og avisforsider.

Nylig snakket Gazza ut om sine problemer i et god morgen-program på engelsk fjernsyn.

– Jeg sier alltid til folk at jeg er alkoholiker, men gi oss litt ære. Jeg har jobbet med det. Noen ganger er jeg i god form, men plutselig så våkner jeg opp med en flaske gin ved siden av meg. Da tenker jeg «hvor kom den der ifra», sa en åpenhjertig Gascoigne.

Flere tidligere lagkamerater har prøvd å hjelpe den rusavhengige legenden, men tilbakeslagene har kommet oftere og oftere.

– Jeg tror jeg er sterkere enn alkoholen. Jeg tror jeg kan klare å stoppe. Det er det som er problemet, forstår dere?

Og dermed blir det fort til at ett glass blir til mange glass.

– Jeg skrur av telefonen og stenger meg selv inne, fortalte Gascoigne om hvordan han håndterer de tunge dagene.

Paul Gascoigne avbildet i 2005. Foto: Owen Humphreys / AP / NTB scanpix

Sloss med innbruddstyver

Han møtte opp i intervjuet med britisk TV med armen i gips etter et basketak med innbruddstyver.

Nå håper den tidligere Tottenham-stjernen at han kan bruke 50-årsdagen til å få en ny start.

– Akkurat det siste året har ikke vært av de beste, trolig er det mitt verste år, så jeg håper det å bli 50 år kan bli et vendepunkt, sa en kampklar Gascoigne.

Han vant mange slag på fotballbanen, men nå handler det om den siste kampen – og den viktigste – nemlig den mot rusavhengigheten.

– Jeg ønsker å være glad og edru, sa Gascoigne.

Han fyller 50 år på lørdag.

Paul Gascoigne gjemte seg under et teppe da han skulle opereres for brudd i høyrefoten under tiden i Lazio. Foto: NTB scanpix

«Fuck off» til norske TV-seere

Den tidligere engelske landslagshelten måtte se at Norge «stjal» Englands plass i USA-VM. I forkant av lagenes møte på Wembley fikk NRK-reporter Thor Eggen følgende beskjed da han ba om å få stille Gazza et par spørsmål: «Fuck off you Norway». Gascoigne var da tilbake etter at en kneskade holdt ham utenfor EM i Sverige.

Det var bedre stemning da VGs mangeårige journalist på engelsk fotball, Truls C. Andersen, hadde med laks til Gascoigne på treningsfeltet. Da ba Gazza om fast fiskeleveranse fra Norge.

Et ikonisk bilde av Paul Gascoigne. Wimbledon-spilleren og hardhausen Vinnie Jones tar et godt grep om Gazzas edlere deler. Foto: D. Mirror / NTB scanpix

Gascoignes gode kamerat Erik Thorstvedt fikk den tidligere Tottenham-kompisen på besøk til Norge da Canal+ hadde Premier League-rettighetene. En sprudlende Gazza var ekspert i studio før en hyggelig bytur ventet med gamle kjente.

I 1996 scoret lørdagens bursdagsbarn et vakkert mål for England mot erkerival Skottland under EM på hjemmebane. Da hadde Gazza for lengst havnet oppe i skotske Rangers etter at noen turbulente år i Lazio var over.

Gascoigne slo gjennom i nordøst for Newcastle. Tottenham betalte hele 2, 2 millioner pund for midtbanespilleren i 1988. Det var en solid overgangssum den gangen. Gazza vant FA-cupen med Tottenham i 1991, men pådro seg en alvorlig kneskade da han overilt taklet Nottingham Forest-spilleren Gary Charles. Det ble starten på nedturen.

Paul Gascoigne i aksjon for England. Foto: NTB scanpix

Satt på diett i Italia

I 1992 flyttet urokråka til italiensk Serie A, hvor Lazio lokket med heftig lønn. Den italienske ligaen var på den tiden ansett som den beste i verden, og de store stjernene spilte gjerne fotballen sin i støvellandet.

Fansen likte spilloppmakeren fra England, men trenerlegenden Dino Zoff var ikke overbegeistret. Han måtte sette engelskmannen på diett for å få Gazza i matchform.

Paul Gascoigne i duell med Kjetil Rekdal på Ullevaal stadion i 1993. Gazza for anledningen iført maske. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Middlesbrough hentet Gascoigne tilbake til Nordøst-England i 1998. Deretter ble det også spill for Everton. Mellom 1988 og 1998 spilte Paul Gascoigne 57 landskamper for England.

Aller best, foruten målet i EM i 1996, huskes kanskje tårene fra semifinalen mot Vest-Tyskland i Italia-VM i 1990. Da Gazza pådro seg gult kort i Torino, innså han at finalen ville ryke. Fjernsynsbildene viste Englands nr. 19 med tårer i øynene.

Nå røk riktig nok England ut av VM mot Vest-Tyskland, selvsagt på straffer.