På Jeløya ligger Refsnesbanen idyllisk til mellom et boligfelt og skolen, like ved Oslofjorden. Banen tilhører Sprint-Jeløy. 650 barn spiller ball her.
Klubben har blitt klaget inn til statsforvalteren flere ganger. De siste klagene kom i vår, etter at snø med gummi havnet utenfor banen.
Og etter at klubben pliktoppfyllende hadde brukt 1,5 millioner kroner på tiltak for å hindre forurensing.
– Det er litt tungt hver eneste gang. Får du mange nok klager, går det utover frivilligheten. Men så lenge vi mener at vi driver ordentlig, får vi akseptere at vi har forskjellige oppfatninger, sier styreleder Arne Simonsen.
Han har vært i Sprint i 60 år, og han beskrives som en ildsjel.
Nå må han svare for granulat som forurenser. De miljøfarlige kulene er rundt hele banen, mest på innsiden, men også utenfor gjerdet. På stier, på trapper, i skogholtet mot skolen.
– Alle som har hatt barn har hatt baderomsgulvet med gummigranulat, sier Simonsen.
Hos NTNU har forskere sett på hvor mye granulat som fylles i banene, og hvor mye som er igjen når de resirkuleres cirka ti år senere.
– Det er et vanvittig svinn, sier professor Rolf André Bohne.
Miljødirektoratet har anslått er årlig utslipp av mikroplast på 6000 tonn fra kunstgress, granulat og annet fallunderlag.
NTNUs oppdaterte tall for granulat viser et årlig svinn på 1200 tonn, noe som tilsvarer 600 kg per bane.
– NFF har ikke vært superinteressert. Vi sier ikke at vi har hele løsningen, men vi har begynt å kikke på det. Hvor blir all denne gummien av? spør Bohne.
På Jeløya fotograferte en nabo i vår granulat som fører rett ned i en kum, som ligger utenfor banen. Han frykter at mikroplast havner i sjøen, enten via avløpssystemet eller at regnet tar det med seg.
Moss Kommunale Eiendomsselskap opplyser at dette er en «sandfangskum» med et avløpsrør for vann cirka to meter over bunnen av kummen – og at det skal tømmes jevnlig og før det er fullt.
Therese Solhaug er daglig leder for Sprint.
– De fleste gutter og jenter på Jeløya er innom Sprint i oppveksten. Jeg er stolt av Refsnesbanen og hvor fint det har blitt her. Alle liker å være her, sier hun.
– Det synes jeg også er viktig, legger hun til.
– Er det fornuftig at klubben tar regningen på 1,5 mill.?
– Nei.
Styrelederen supplerer:
– Det er et stort spørsmål. Det er barns aktivitet kontra miljøet. Uten denne banen vil flere hundre barn miste aktiviteten sin. Hvem skal betale for det?
Med et budsjett på syv millioner var det brutale penger som ble brukt på fysiske barrierer, som treplanker under gjerdet og granittblokker mot snødeponiet – og rister spillere må gå over.
– Det slukte egenkapitalen vår, sier styrelederen og mener det til slutt går ut over tilbudet til barn og unge.
I 2021 kom nye krav for å redusere forurensingen. NFF hevder at det reduserer utslipp med 90–95 prosent, og viser til erfaring med baner hvor etterfyllingen stuper.
Mye tyder på at opplæring, utstyr og kompetanse rundt vinterdrift spiller en vesentlig rolle, påpeker NTNU-professor Rolf André Bohne.
Svinnet varier fra bane til bane.
– Da kan en spørre om dugnadsgjengene alltid vet hva de holder på med. Det kan hende vi bør tenke annerledes rundt drift av kunstgressbaner, sier Bohne.
– NFF sier at du skal børste av deg etter aktivitet, og det er fint og flott, men det skjer ofte ikke. Langt over halvparten av banene ligger ved skoler og barnehager, og mye av bruken er uorganisert. Etter uorganisert lek er det ingen som tørker av seg noe som helst, sier han.
Alf Hansen i Norges Fotballforbund ønsker å svare på kritikken fra NTNU-professoren:
– Vi har aldri hatt dialog med Bohne og kjenner oss ikke igjen i at NFF ikke har vært interessert i å jobbe for å unngå svinn. Tvert imot var NFF aktivt involvert i arbeidet med den nye forurensingsloven. Når vi fortsatt er positive til gummigranulat i overgangsperioden vi er inne i, er det fordi rehabilitering og nybygg vil skje med forebyggende tiltak rundt banen som er forankret i forurensingsloven, sier NFF-direktøren for aktivitet og utvikling.
– Et av funnene til Statsforvalteren er at etterlevelsen må bli bedre. Det er NFF enig i, og vi ønsker et tettere samarbeid mellom Statsforvalteren og våre egne miljømentorer i krets for å det til. Her er informasjon, dokumentasjon og drift viktige stikkord, fortsetter Hansen.
Sprint har faktisk valgt å gjøre mer enn forskriften krever.
– Vi har ingenting å beklage. Unge flyr ut og inn og har stor glede av dette anlegget. Det kom veldig mye snø i vinter, og det så ikke pent ut med snø med gummigranulat på utsiden. Vi skjønner at folk reagerer negativt på det, men det har vi ryddet opp i, sier styrelederen.
Etter VGs visitt har klubben holdt den årlige dugnaden, og sier at de har ryddet opp.
– Vi kan skrifte på én ting: Vi har ikke fått opp skilt som sier «børst av deg på bena» ennå, innrømmer Therese Solhaug.
– Det enkleste tiltaket?
– Ja, vi skammer oss litt over det. Det kan vi få på plass på én uke.
Da VG besøkte Jeløya lå det massevis av granulat ved den ene langsiden, også over og rundt kummer.
– Det ser jo helt forferdelig ut nå, men i disse kummene ligger det nett, så det er ikke avrenning ut i naturen. Men folk som går tur her tenker nok «fy dager, her renner det rett ut», sier Solhaug.