– Med tanke på det vi har av kunnskap fra tidligere studier, er jeg usikker på om det stemmer, sier Ove Ferangen.
Han er på plass i slovenske Planica, der han har ansvaret for alt rundt den medisinske oppfølgingen av de norske langrennsutøverne under ski-VM.
Legen fikk også med seg forrige ukes medieoppslag om en ny studie der forskere har sett på på effekten av astmamedisin i idrett. Studien, som ikke er publisert i sin helhet ennå, er gjort med pengestøtte fra verdens antidopingbyrå WADA.
Studielederen Jürgen Steinacker fra Universitetssykehuset i Ulm hevder resultatene fra forskningen viser at astmamedisin kan bidra til å forbedre en idrettsprestasjon opp mot to til tre prosent – i en konkurranse som varer mellom 60 og 90 minutter.
– I konkurranseidrett er denne forskjellen gigantisk. Det kan utgjøre forskjellen på seier og tap, sa Steinacker til tyske Sportschau.
Det var vel å merke kun friske utøvere som ble undersøkt – ingen med astma.
Ferangen er skeptisk.
– Dette er noe som har vært gjort studier på opp gjennom, og det de tidligere studiene har vist, er at å behandle friske mennesker med luftveismedisiner har ingen prestasjonsfremmende effekt.
– Men det er klart, hvis det kommer nye studier, og store gode studier som viser noe annet, så er det naturligvis noe WADA må se på, sier landslagslegen.
Legen mener at en av de åpenbare svakhetene, er at studien kun er utført på 12 utøvere.
– Jeg er usikker på om studien er noe som kommer til å ha relevans siden den er så liten.
I den norske VM-troppen har 50–70 prosent av utøverne astmadiagnose og bruker astmamedisin, sier han. Feragen opplyser at dette tallet har vært omtrent det samme i flere år.
– Vi kan ikke gå ut med konkret antall, men hvis du ser på utholdenhetsidretter på toppnivå, både i langrenn og andre idretter, særlig på vinteren, så er det et ganske riktig tall.
Det er kjent at utholdenhetsutøvere har høyere forekomst av astma og luftveisproblematikk enn befolkningen ellers.
– Hvordan definerer man at det er snakk om astma?
– Astma kan være så mangt. Astma hos normalbefolkningen eller hos barn er av en litt annen type astma enn luftveisirritasjonsproblematikk som mange toppidrettsutøvere har, som trener ekstremt mye og belaster luftveiene sine mye over tid. Så det er litt forskjellige typer av astma.
Legen sier det er ingen grunn til å tro at utøvere med astmadiagnose skal få noen ekstra prestasjonsfremmende effekt av medisinene.
– Den som har en luftveisbelastningsproblematikk eller en astmadiagnose, vil jo ofte bli tett og få lunger som fungerer dårlig. Særlig når de presser seg eller hvis det er kaldt og fuktig. Da får de ikke brukt luftveiene sine som en normal eller frisk person får. Behandlingen trengs da for at det skal fungere normalt, sier han.
WADA har satt en grense for bruk av de to vanlige virkestoffene salbutamol og formoterol, som idrettsutøvere med astmadiagnose kan få lov til å bruke innenfor visse rammer.
Enkelte utøvere med tillatelse til å bruke stoffene har testet over disse grensene og blitt utestengt som følge av det.
I VM er én av Feragens oppgaver å passe på at medisineringen foregår riktig og innenfor dopingreglementet.
– Hva skal til for at en utøver på det norske laget skal få astmamedisin?
– Vi er veldig nøye på at hvis man har en luftveisproblematikk, så skal det utredes hos en lungelege og det skal stilles en diagnose. Vi skal ha klare og objektive målinger på at man har en luftveisproblematikk, som da i så fall selvsagt skal ha en behandling, sier Feragen.
– Er det mulig å være en frisk utøver fra Norge og få astmamedisin?
– Nei. Alle skal ha objektive funn på at en har en luftveisproblematikk som krever behandling, ut fra de retningslinjer som ligger i bunnen.
VG har forsøkt å komme i kontakt med lederen bak studien, Jürgen Steinacker, men han har så langt ikke besvart våre henvendelser.