Det mener seniorforsker i Norut i Tromsø, Frank Olsen, som har deltatt i utarbeidelsen av Tromsø sin OL-søknad. I går regnet han og kollegaene i Norut på tallene fra kvalitetssikringsrapporten som kom tirsdag og konklusjonen er klar.
Samfunnsøkonomisk vil kostnaden være cirka 10 milliarder kroner for et Tromsø-OL. Det tilsvarende tallet for Lillehammer var 8 milliarder. Begge tallene er regnet om til 2007-kroner.
Begeistringsverdi
Likevel mener Olsen lekene vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, fordi begeistringen i folket til et OL ikke er tatt med i disse beregningene.
– Folk var positive til Lillehammer og det var en betydelig betalingsvilje, selv om folket betalte regningen med sine egne skattekroner. Med en tilnærmet lik betalingsvilje kan en argumentere med at Tromsø også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Olsen.
Han er enig med kvalitetssikrerne i at nordområdesatsingen er vanskelig å ta med i vurderingen, men at folks begeistring for et OL er riktig å ta med i vurderingen, som kulturminister Trond Giske også antydet tirsdag at vil kunne være betydelig.
Dobbelt så dyrt
Men det totale beløpet regjeringen må garantere for er nesten dobbelt så høyt som på Lillehammer. Mens OL på Lillehammer kostet rundt 14,5 milliarder brutto i 2007-kroner, er bruttokostnaden på Tromsø 28,6 milliarder kr.
– For det første er det et betydelig større arrangement i 2018, med 30-40 prosent flere øvelser. Samtidig er det rundt 30 prosent flere deltakere. Dette forklarer nok en del av økningen, sier Olsen.
Høyt anslag
Han understreker at hovedgrunnen til at regjeringen har valgt å kvalitetssikre OL-søknaden så grundig som de har gjort, er erfaringene fra Lillehammer.
– Da sprakk budsjettet med nesten 500 prosent. Nå vil regjeringen sørge for at dette ikke skjer igjen og jeg vil tro det påvirker tallene som ble presentert i går. Dette er nok et høyt anslag, sier Frank Olsen.
