Thomas Heide tar tak i «gummipaden» på TUIL Arena. Den tidligere Tromsdalen-kapteinen er blitt sportslig og administrativ leder i klubben.

Mens anleggsmaskiner jobber med å fjerne to kunstgressbaner som har ligget oppå hverandre i flere år, løfter nordlendingen opp en sort masse med konsentrert gummi.

– Dette er problemet ingen snakker om, sier Heide.

Ifølge Miljødirektoratet er granulater fra fotballbaner den vanligste måten plast sprer seg i Norge. EU har innstilt på å forby omsetning av gummi med en overgangsperiode på åtte år, noe som kan bli vedtatt før sommeren.

Likevel anbefaler Norges Fotballforbund at norske klubber inntil videre fortsetter å bruke det som innfyll når nye baner bygges.

Granulater består av små partikler med pulver i form av korn eller perler. Man finner det blant annet i kunstgjødsel, vaskepulver og på fotballbaner.

Heide mener det svarte belegget under selve kunstgresset er enda verre enn de små plastkulene.

– Hva dette faktisk er, er det ingen som egentlig vet. Vi har tatt prøver og sendt til analyse. Det har vært utrolig vanskelig å fjerne det og utrolig vanskelig å finne noen som kan ta imot det. Er det spesialavfall eller ikke? Kan det brennes? Det er ingen som kan si oss hva det er, forteller Tromsdalen-sjefen.

– Det er så mye avfall. Og dette gjelder rundt 2000 fotballbaner i Norge. Det er forferdelig.

2. divisjonsklubbens arbeid med å legge nytt kunstgress-system på stadion ble nylig igangsatt. Mens VG er på besøk fylles de siste av 16 semitrailere som skal frakte vrakgodset til en mottager i Trøndelag. Å kvitte seg med avfallet koster Tromsdalen rundt to millioner.

TUIL-leder Heide og kollega Roger Ness mener at det ikke finnes støtteordninger til miljøvennlige tiltak, utover tildeling fra spillemidler. Ifølge TUIL-duoen utgjør det bare rundt 10 prosent av deres totale kostnader.

Ness er leder for samfunnsutvikling og bærekraft i TUIL AS – selskapet som eier idrettsanlegget. Han har tidligere vært sjef for juridisk seksjon i Norges Fotballforbund (NFF) og styremedlem i Norsk Toppfotball.

– Du skal selge bra mange vafler og kaffekopper for to millioner – og så er det eneste du oppnår å bli kvitt kunstgresset du har liggende. Det føles ikke meningsfullt. Både NFF, fotballen internasjonalt og staten bør putte penger i dette, sier Ness til VG.

Han får et anerkjennende nikk av Heide.

– Det kommer et sett med direktiver og krav fra myndighetene som bare skal etterleves. Vi er en relativt stor klubb og håper vi har rygg til å bære dette her, men for idrettslag som eier egne anlegg og baserer seg på frivillighet, vil jeg tro det er helt uhåndterlig å sette i gang med et prosjekt som dette. Det er store kostnader, sier TUIL-lederen.

4,5 km fra TUIL Arena skiftet eliteserie­klubben Tromsø kunstgress i fjor.

Det gamle dekket ble dumpet på en parkeringsplass i tilknytning til stadion. Der ligger det fortsatt.

Kostnadene med å fjerne avfallet på en forsvarlig måte er foreløpig blitt vurdert som for store.

– Det er utrolig dumt for oss som klubb. Det er ikke dette her vi har lyst til å vise frem. Det er svært beklagelig. Nå må vi mest sannsynlig ta hele regningen med å avhende det, som så mange andre klubber i Norge, sier daglig leder Øyvind Alapnes i TIL til VG.

Det vil trolig koste Tromsø opp mot halvannen million å få fjernet kunstgresset.

Klubbens daglige leder forteller om stor fortvilelse.

– Det jeg synes er problematisk, er at idretten løser et stort samfunnsproblem gjennom å sørge for aktivitet til barn, unge og eldre. Da er det veldig spesielt at myndighetene slår seg på brystet og sier: «Vi har gjort nok», sier Alapnes.

– Det eneste de har gjort, er å lage lover og regler som gjør det vanskeligere for idretten å utføre oppgaven sin. I et land som har store utfordringer med barn som faller utenom og utenforskap, prøver man ikke å hjelpe idretten, men heller gjøre det vanskeligere for oss.

– Kan du utdype?

– Idretten har en rolle med å skape aktivitet for barn og unge, og det er i stor grad lagt over på frivilligheten. Myndighetene må ta ansvar her når denne typen krav kommer og finne måter som gjør at klubbene ikke må ta en så høy regning for å drive aktivitet.

Denne kritikken svarer ikke kulturminister Anette Trettebergstuen direkte på i sine skriftlige kommentarer til VG.

– Det er veldig mange fortvilte klubber i Nord-Norge som ikke vet hvordan de skal ta regningen. Når myndighetene legger krav på idretten, må de komme med mer enn bare lover og regler, sier Øyvind Alapnes.

I Tromsdalen mener Thomas Heide at de ikke har noe alternativ.

Til tross for at EU har innstilt på forbud mot omsetning av gummi om åtte år, må klubben bygge en ny bane med det utskjelte plastmaterialet.

Til venstre for hovedtribunen ligger fortsatt en haug med snø – i midten av mai.

– 11. mai i fjor brøytet vi banen for snø fem ganger da vi skulle ha seriekamp. Vi må ha et underlag som tåler været her. Vi har forsøkt i over ett år å finne ut hva vi skal gjøre, sier Heide.

– For meg har det vært frustrerende at vi har fått mest spørsmål og ikke så mange svar. Vi ønsker ikke å gå på kompromiss med miljøet, men vi vil heller ikke at det går utover spillet på banen. Derfor har vi valgt gummigranulat.

I Tromsdalen har Roger Ness, selv med en fortid i NFF, klare meninger om hvilke virkemidler som burde vært på plass.

– Det bør være økonomiske støtteordninger som stimulerer til å håndtere kunstgressproblematikken på en god måte. Hvilke pad-løsninger, kunstgress og granulat bør klubbene gå for?

Ness mener NFF-ledelsen først har engasjert seg skikkelig de siste månedene, til tross for å ha visst om problemet i flere år.

Han har samtidig forståelse for argumentene i debatten som har pågått etter at EU-kommisjonens innstilling ble klar. I Oslo forbyr kommunen bygging med gummigranulat.

– Det må tas hensyn lokalt. Noen plasser er det enklere å få til løsninger i dag, så får de andre områdene komme etter. Akkurat i dag finnes det ikke et alternativ til gummigranulat for oss. Vi håper at utviklingen av nye produkter skyter fart. Det bør stimuleres til det med økonomiske virkemidler.

I en e-post til VG skriver kulturminister Anette Trettebergstuen at hun skjønner at varslingen om forbud mot omsetning av gummi «skaper uro i fotballen». Om klubbenes fortvilelse over manglende støtteordninger, som bidrar til store utgifter med fjerning av avfall, svarer hun slik:

– Det gis allerede økt tilskudd fra spillemidlene til baner uten gummigranulat. Kultur- og likestillingsdepartementet har også gitt økonomisk støtte til prosjektet KG2021, som jobbet med nye og bærekraftige konsepter for kunstgressbaner.

Statsråden sier videre:

– Hvis det blir behov for annen tilrettelegging enn vi allerede har, skal vi finne gode løsninger. Vi vil løpende vurdere andre virkemidler i overgangsperioden. Og her jobber vi på lag med fotballen selv. Jeg er sikker på at det vil komme på plass gode alternativer til det forurensende granulatet. Det vil være mange, både næringsaktører, myndigheter og ikke minst krefter innen fotballmiljøet, som nå vil ha sterk motivasjon til å finne løsninger.

VG har tilbudt NFF-president Lise Klaveness å få kommentere kunstgress-utspillene fra TUIL og Tromsø. I et svar formidlet av kommunikasjonsdirektør Gro Tvedt Anderssen, svarer forbundet slik:

– Problematikken har stått høyt på agendaen i NFF i flere år, men er naturligvis intensivert de siste månedene da innstillingen til Reach-komiteen nærmet seg.

NFF jobber fortsatt mot at EU skal vedta å forby omsetning av gummigranulat. For øvrig opplyser Anderssen at anleggssituasjonen var et tema på forbundstinget i 2020.

– Vi har også engasjert oss i flere prosjekter for å jobbe frem alternativer som tåler både bredde og topp, samt et nordisk klima. Vi er helt enige i at klubbene ikke kan bære økte kostnader, og jobber nå politisk opp mot norske myndigheter for å få gode overgangsordninger, samt økt ramme til forskning og utprøving av alternativt innfyll.

Lederne i Tromsdalen er klare på at de ikke ønsker å fremstå som sutrete.

Samtidig er de tydelig på at gummi er et miljøproblem. Både Thomas Heide og Roger Ness erkjenner at fotballen har bidratt til at uante mengder plast har forsvunnet ut i naturen siden kunstgress ble utbredt for flere tiår siden.

– Det er først de tre–fire siste årene det er blitt tatt grep med å sikre baner med tiltak som skal hindre spredningen. Det samme gjelder oss her, sier Heide.

På grunn av det TUIL-sjefene mener er en manglende satsing på alternativer, samt NFFs gummianbefaling, vil plasten trolig fortsette å spre seg fra norske baner i lang tid fremover. Både i form av små kuler og svarte underlag.

– Vi har alle sett bilder av plast i havet. Det er overhodet ikke bra, sier Thomas Heide – mens han venter på at flere tonn med nye gummikuler skal leveres til arenaen.