Mandag flyr Hareide til Island hvor han tirsdag skal presenteres som landets nye landslagstrener. I første omgang varer samarbeidet ut den pågående EM-kvalifiseringen.
Da VG møter den 69 år gamle ringreven dagen før avreise, viser både Hareide og hans hjemby seg fra sin beste side.
Han i pilotbriller, en brun, stilren blazer og smilet på plass, mens Molde by bader i sol og tosifret antall plussgrader kun halvannen time før Aker Stadion skal fylles til randen med erkerival Rosenborg på besøk.
– Denne gang er ting annerledes enn da jeg gjorde et mini-comeback i Malmö i fjor. Denne gang er det et lengre engasjement, og i tillegg er det en konkret ende der fremme med tanke på at det er en målsetting om å nå et EM-sluttspill i Tyskland 2024, sier Hareide om Island-jobben han nettopp har tatt på seg.
For selv om Hareide har sagt at fjorårets kortvarige opphold i Malmö var det siste man fikk se av ham på trenerbenken, så ble han ikke like overrasket som resten av Fotball-Norge da det i forrige uke kom frem at nordmannen var Islands nye landslagssjef.
– Familien har vært informert om at dersom det dukket opp landslagsjobber, så kunne det fremdeles være interessant – men det er jo ikke så mange av disse jobbene. Jeg fikk flere forespørsler fra Afrika blant annet, men det var jeg ikke så interessert i, avslører han til VG.
– Hva var det som var fristende med å ta over Island da?
– Jeg har jobbet med en del av landslagsspillerne tidligere i klubber, jeg kjenner islendingenes mentalitet og jeg har sett nasjonen når de har lyktes, svarer Hareide.
Mannen som tidligere har ledet både Norges landslag (2004–08) og Danmarks landslag (2016–20) fra trenerbenken innrømmer også at ikke alle deler av livet som pensjonist passer ham like godt, og at nettopp dette har hatt en invirking i valget om å komme tilbake til fotballen.
– Man har på en måte en hverdag som er kjempefin, men for meg som har vært så aktiv i fotballen i en årrekke så kjenner man jo på savnet etter å jobbe i fotballen, forteller han, og fortsetter:
– NRK-jobben var fin den, men det er av og på og det er lange perioder hvor man våkner opp til en mandags morgen uten å skulle noe som helst. Dette er uvant for meg, og det vet jeg rett og slett ikke om jeg klarer å vende meg til.
– Ikke noen gang?, spør VG.
– Nei ... Jeg vet ikke. Det er vanskelig. Jeg tror det må oppleves. Hvis du har vært i ilden såpass lenge, så vil du alltid ha det savnet etter fotballen.
– Var det nettopp dette som fikk deg til å snu fra å ikke skulle ta flere trenerjobber til å ta denne jobben?
– Ja, det vil jeg si. Det er savnet etter å gjøre ting man alltid har gjort. Altså vaner i hverdagen, rett og slett. Først gleder man seg til å bli pensjonist, men etter hvert så tenker man at «dæven, det hadde vært godt å ha noe å gå til», sier Hareide som legger til at han har snakket med mange i samme situasjon som føler på det samme.
– Hvordan er dette for deg da? Er det plagsomt å ikke finne roen?
– Ja, det kan det være, svarer Hareide og grubler litt videre:
– Samtidig trives jeg godt med det. Livet i fotballen er så sosialt. Man reiser med troppen, man har med unge og ambisiøse spillere som gjør at man holder seg ung selv, og man holder seg frisk på alle mulige måter.
Første test for Hareide som Island-trener blir etter alt å dømme hjemme mot Slovakia i EM-kvaliken 17. juni.
PS: Det nevnte oppgjøret mellom Molde og Rosenborg endte 1–1 etter et uheldig selvmål av hjemmelagets venstreback, Kristoffer Haugen. Se høydepunktene her: