– Det har vært en problemstilling hele veien, og nå blir den større, sier Ada Hegerberg til VG.
Norge-spissen har tidligere uttrykt stor frustrasjon rundt et tett kampprogram, og nå fortsetter belastningen:
I sommer er det i utgangspunktet satt opp en EM-kvalifisering i juli, etter en allerede lang sesong. Og deretter starter OL for en del spillere, før klubbsesongen igjen starter.
– Skader er det uansett, men det handler om å minimere risikoen. Sånn det står nå, er det ingen dialog rundt hva aktørene tenker selv, sier hun.
Mandag ble det kjent at Hegerberg og Caroline Graham Hansen er ute i tirsdagens Nations Leauge-oppgjør mot Kroatia.
Hegerberg, som gjorde dette intervjuet med VG før mandagens skadenyheter, mener at det økte kampprogrammet de siste årene bidro til at hun selv ble satt ut på sidelinjen.
I 20 måneder var Norge-spissen ute med et tretthetsbrudd. Hun sier at hun aldri har følt seg så håpløs som da skaden oppsto.
– Hvordan er det for en av verdens beste fotballspillere å kjenne på det?
– Jeg lurer på hvordan det da er for andre. Jeg, som er en veldig privilegert kvinne, og som har hatt utrolig dyktige folk til å hjelpe meg, tenker på hvordan det er med dem som stiller med mindre ressurser. Vi har komplekse kropper og trenger en annen oppfølging, sier Hegerberg.
Hun sier seg lei av unnskyldningen om at en trenger mer forskning.
– Det handler om å sette i system det vi allerede vet. Når kravene til spillerne blir høyere og høyere, uten at man tenker på restitusjon og kompetanse rundt skadesituasjon, er det et kjempeproblem.
Hun unner ingen å gå gjennom det hun selv har opplevd.
– Jeg måtte grave dypt for å komme meg tilbake, og jeg var heldig som fant den kompetansen. Det er ikke alle som er like heldige i å være i den posisjonen.
Maren Mjelde deler bekymringen til landslagskollegaen.
– Jeg synes allerede skadeomfanget er ufattelig høyt. Det er veldig mange spillere i alle ligaer som får store og alvorlige skader. Selvfølgelig er skader en del av fotballen, men det her er såpass store skader som har veldig mye med den belastningen å gjøre.
– Vi er bygd annerledes enn herrer, og det må det også tas hensyn til. Vi må bli hørt. Vi er nødt til å få kontroll på det, sier Mjelde.
Kvinnelige fotballspillere har opp til åtte ganger større sjanse å få en korsbåndskade enn menn, og i fjor måtte 37 spillere stå over VM grunnet det. I Toppserien har 24 spillere vært ute med samme skade de to siste sesongene.
– Jeg synes det er synd å lese om så ofte at flere og flere, både unge og rutinerte spillere, får såpass store skader. Og er ute av kamp såpass lenge. Det er ikke gitt at man kommer tilbake, selv om det går bra med mange, sier Mjelde.
– Jeg unner ingen å gå gjennom noe sånt. Jeg håper det blir tatt mer på alvor, sier hun.
Mjelde mener at det er viktig både fysisk og psykisk å få pauser fra fotballen. Det skjer ikke om landslagssamlingen blir lagt til juli, en sommermåned hun i utgangspunktet trodde ble rolig da Norge feilet i å kvalifisere seg til de olympiske lekene i Paris.
Hun mener at hadde det vært opp til spillerne, så ville de ikke spilt de landslagskampene.
Nå frykter Mjelde at det vil få uheldige følger for 2024/25-sesongen.
– Både fysisk og mentalt kommer det til å være krevende. Det tror jeg kan få etterfølgere. Det er mange spillere i Europa som har spilt mesterskap i ganske mange år på rad, og da kan du ta med de som skal inn i OL og.
– Det er en ufattelig stor belastning som folk må begynne å høre og ta hensyn til, og så håper jeg det blir gjort noe med, for vi skal jo ha lange og gode karrierer. Det er synd at det har blitt sånn, sier hun.
Fikk du med deg denne?
Guro Reiten likte ikke at terminlisten viste ny landslagssamling i juli.
– Det er helt bak mål, spør du meg, sier Reiten til VG.
Hun mener at det trengs bedre tilrettelegging om spillerne skal klare å opprettholde belastningen som nå er.
– En ting er kroppen, men det mentale – det er nesten det aller viktigste. Ønsker man at nivået skal fortsette i riktig retning, så bør man ha flest mulig spillere tilgjengelig. Nå er skader en del av idretten, men når det blir altfor mye av det, så må det være en grunn for det. Og der har man kanskje ikke kommet veldig langt, sier hun.