– Det er vanskelig å akseptere at det faktisk er en realitet. Det er så utenfor min kontroll, sier en nedbrutt Norem hjemme hos sin mor på Torshov.
Kontrasten er stor fra klubbhuset på Kolbotn og hverdagen hun nå lever.
Det er tomt rundt henne. Ingen er hjemme, bare Norem og krykkene hennes.
Dette er første gang hun ikke gråter når hun åpner opp om hva som har skjedd, og hvilke valg de uforutsette hendelsene har brakt med seg.
– Jeg føler meg rotløs. Fotballen har vært min første prioritet, og det føles helt uvirkelig å plutselig finne noe nytt som skal gi meg samme glede, sier hun.
Å legge opp var ikke et valg hun ønsket å ta.
– Hadde forsøkt
I fotball finnes det ikke startnekt på lik linje som i langrenn, men hadde det fantes, ville Norem strøket på helseattesten.
Legene var tydelige i sine råd for fotballspilleren som har spilt alle sine profesjonelle år i Kolbotn.
– Hadde det vært opp til meg, så hadde jeg forsøkt. Men jeg har forsøkt seks ganger. Det handler om hva som er forsvarlig og hva som bare blir dumt, sier Norem.
Det er vanskelig å ta innover seg. Bare 15 år gammel fikk jenta fra Drøbak debuten for Kolbotn i Toppserien.
Året etter var hun fast inventar i startelleveren, og spilte side om side med Solveig Gulbrandsen, Karina Sævik og flere.
Hun fikk debuten på aldersbestemte landslag, og var spådd en lysende fremtid som fotballspiller.
En 16 år gammel Norem sa dette etter at flere hadde bite seg merke i hennes gode prestasjoner:
«Drømmen på lang sikt er selvfølgelig A-landslaget, og kanskje også utlandet til slutt. Tyskland og Frankrike er jo to store nasjoner, og jeg hadde ikke hatt noe imot å få prøve meg der».
Det var det lagvenninnene Sævik og Synne Sofie Kinden Jensen som fikk oppleve. Sævik til PSG, og Jensen til Wolfsburg.
Hva skjedde med Norem etter de to sesongene?
Hun har ikke svaret den dag i dag.
Det hun vet, er at hun har røket korsbåndet tre ganger, og de to første gangene var av det spesielle slaget.
Satte fast fotballskoen
Hun var 19 da hun røk det for første gang. Fotballskoen hang fast i kunstgresset inne i Vallhall, og hun fikk en rotasjon på kneet.
Fotballspilleren forsto ganske kjapt hva som hadde skjedd. Det gjorde også lagvenninnene hennes. Slik er det med korsbåndskader, man ser det enkelt når det skjer.
Selv var hun lett til sinns i opptreningsperioden, hun var fremdeles ung og visste at hun ville komme tilbake.
Men så er det noe som heter at det er fort gjort å ryke korsbåndet igjen, om man først har tatt det.
– Hvorfor vet jeg ikke helt. Det var ingenting inne i knærne mine som tilsa at det skulle skje igjen, sier Norem.
Fem dager etter at hun ble klarert for spill, skjedde det igjen.
Denne gangen var det korsbåndet i motsatt kne som ikke ville være med på leken.
Senere fikk hun beskjed at hun har en uvanlig porøs menisk som kanskje kan være årsaken til at knærne ikke holder som de skal.
Men det er bare kanskje.
– Jeg har ikke noe godt svar. Det gjør meg skikkelig lei meg, bitter og tom. Hva skal man si? Det er helt sinnssykt at det skulle bli sånn her, sier hun.
I mai røk hun korsbåndet for tredje gang, og det på samme viset. Alle tre gangene har hun røket de fremre korsbåndene, og alle gangene har det skjedd i småbanespill.
I tillegg måtte Norem under kniven ved tre anledninger til, for å få orden på menisken.
Nå skulle fotballspilleren gjerne hatt svar på hvorfor kroppen hennes ikke tålte fotballspillet.
Flere toppspillere rammes
Norem er ikke den eneste som søker svar. De to siste årene er det noe som har skjedd blant kvinnelige fotballspillere.
Over 50 profesjonelle fotballspillere i de seks toppligaene i verden har røket korsbåndet. I 2022 var fem av dem på Ballon d’Ors liste over de 20 beste i verden.
Det vil også si at mange toppspillere som hadde satt sitt preg på VM dette året, må følge med hjemmefra.
Blant dem er nederlandske Vivianne Miedema og engelske Beth Mead, som begge er lagvenninne med norske Frida Maanum i Arsenal.
– Du mangler noen virkelig gode spillere. Når man reiser til VM, så vil man jo se de beste spillerne i hvert lag. Det er synd for de som ser på, også, sier Mead til VG.
De mange korsbåndskadene har særlig rystet den engelske toppligaen, og det engelske fotballandslaget har iverksatt tiltak. Mer forskning står på trappene.
– Jeg skulle ønske jeg kunne koblet kroppen min til en maskin som kan fortelle meg hva det er, sier Mead, som selv er hovedperson i en dokumentar som skal prøve å finne svar på hvorfor kvinner er to til åtte ganger mer utsatt for å ryke korsbåndet enn menn.
– Korsbåndsskader er det største problemet i kvinnefotball for øyeblikket, både på grunn av den lange opptreningsperioden, og den potensielle langsiktige innvirkningen det har på en spillers karriere, sier doktor Kathrine Okholm Kryger til BBC.
Hun er professor i sportsmedisin på universitetet St. Mary i London, og er veldig forsiktig med å slå fast hva som er årsaken til den store økningen i korsbåndskader.
Likevel trekker hun frem fire punkter som kan ha en innvirkning:
– Tror smellen kommer
Tilbake i leiligheten på Torshov retter Norem på sittestillingen og strekker litt på armen.
På innerarmen har hun tatovert ordet «determined». Hun har alltid vært målrettet når det gjelder fotball.
Nå må hun stake ut en ny kurs etter at flere mørke år satte en stopper for hennes største drøm.
Første stopp er hos psykologen.
– Noe av det tyngste med dette er at man hadde et potensial. Jeg ble spådd en fremtid og hadde store drømmer. Jeg vet ikke hvor det ville tatt meg, men jeg fikk ikke ta egne valg på veien og sett hva det bar med seg, sier hun.
Hun frykter høsten.
– Jeg tror smellen kommer da, når jeg skal starte på mitt nye liv, står igjen og tenker «hva nå».
Jenta med de store drømmene, men som selv føler at hun ikke har oppnådd noe annet enn «comeback», håper at problematikken tas på alvor.
Slik at andre unge jenter slipper å få ødelagt fremtiden på grunn av lite kunnskap.
– I hvert fall når man ikke har noe svar. Man må bare finne seg i det. Dine knær tålte det bare ikke, uten at man har noe konklusjon på hvorfor eller om det er noe jeg kunne gjort, sier hun.