– Vi ser et lite generasjonsskifte nå. Det er det ikke noe tvil om. Det blir litt som med spillere: Er du god nok, er du gammel nok, sier Viking-profilen Kristoffer Løkberg.
Før Eliteserien går i gang i påsken har VG sett på nærmere på årets hovedtrenere og karrierebakgrunnen deres. Halvparten av klubbene satser på en debutant i Eliteserien og flere av dem er ukjente fotballfjes:
Rosenborg så til Danmark for å ansette en 33-årig juniortrener fra Sverige, den yngste Lerkendal har sett på nesten 40 år.
Lillestrøm fant en svensk dødballtrener i England med mastergrad i økonomi og som egentlig skulle bli diplomat.
Fredrikstad løste opprykksgåten med en tidligere politietterforsker på benken.
Mens Haugesund satser på en islending med langt flere arbeidsdager som journalist enn fotballtrener.
Vi har gjort noen andre funn:
9 av de 19 hovedtrenerne i de 16 toppklubbene (tre av dem sidestilte) spilte selv på toppnivå. Ingen av dem i bedre ligaer enn den norske. Bare tre har landskamper – for Norge, Færøyene og Island – og antallet er ikke høyt.
De 12 mest rutinerte trenerne i Eliteserien den siste drøye 20-årsperioden er ikke med i år. De er ute av landet, i lavere divisjoner eller passive i yrket.
Drillo-generasjonen har opphørt. For første gang siden 2001 – i 22 sesonger på rad – står trenerbenkene uten gjengen som har dominert på ledersiden i norsk fotball i flere tiår: Drillos gamle landslagsspillere fra 1990-tallet.
I 2024 er proffheltene og trenerveteranene erstattet med fotballakademikere, amatørspillere, bransjebyttere og noen få, middels eks-toppspillere.
Viking-trener Bjarte Lunde Aarsheim var for eksempel en «okay pluss eliteseriespiller» – ifølge Bjarte Lunde Aarsheims egen vurdering.
Men basert på objektive tall som toppseriekamper, landslagsstatistikk, deltagelse i U21-sluttspill, noen seriemedaljer og ett cupmesterskap var han trolig den beste fotballspilleren av dagens trenere.
– Jeg blir jo litt overrasket, vedgår Viking-sjefen med en ren innenrikskarriere og tre privatlandskamper (to som innbytter).
– Før kunne gjerne den – kall dem «Drillo-gjengen» – gå rett fra spiller og over til trener. Nå kreves det prolisenser og utdanningsløp som trener. Det er blitt mer vanskelig, påpeker Bjarte Lunde Aarsheim.
Sveip deg gjennom for å se trenerne som spilte på toppnivå:
– Støtteapparatene på alle lag er ekstremt mye større. Det gjør at flere kan satse på treneryrket, forklarer landslagssjef Ståle Solbakken om inntoget til «doldisene» i norsk fotball.
Akkurat nå er han den siste Drillo-mohikaner igjen i landets gjeveste trenerjobber.
– Har rollen endret seg mye i dine over 20 år som topptrener?
– Det fotballfaglige er ikke annerledes. Men alt som er rundt. Lederutfordringene er større, media er annerledes, sosiale medier er kommet, nyheter blir til på en annen måte, individene er annerledes. Det følger samfunnsutviklingen.
– Tror du flertallet av topptrenerne blir «akademikerne», eller de uten særlig spillerbakgrunn?
– Ja, det tror jeg fort kan skje. Flere og flere kan ta studiene, og da blir akademikernes sjanser større, og sånn sett blir de flere. For fotballens skyld vil det sunne være en balanse mellom tidligere spillere, praktikere og akademikere. Flere og flere vil også skjønne at de ikke må satse på hovedtrenerjobben, sier Ståle Solbakken.
Før landskampene mot Tsjekkia og Slovakia pekte han på fotballens rivende utvikling innen bruken av spesialistene:
Flere assistenter, spillerutviklere, dødballtrenere og analytikere.
– Det har åpnet for sånne som meg, innser Alfred Johansson (33).
Rosenborgs nye trener er selve personifiseringen av «generasjon X»: Han er ung, har studert trenerrollen på idrettshøyskolen, tatt Uefa-utdanningene og jobbet seg oppover. Først og fremst gjennom akademiet til FC København.
Plutselig var han på Lerkendal og overtok posisjonen der mange har prøvd og nesten alle på et vis har feilet de siste 20 årene. Ifølge sportssjef Mikael Dorsin var et etablert, stort navn langt nede på prioriteringslisten når klubben skulle rekruttere denne gangen.
– Om du ser på et europeisk plan, har det alltid vært unge og ukjente trenere som har fått sjansen. Så tror jeg det blir mer iøynefallende i Skandinavia de siste årene. Det er en hel del eksempler på uerfarne trenere som har fått sjansen også der, påpeker Alfred Johansson.
– Slik jeg ser skandinavisk fotball, har den på de fleste parametere – hvordan man organiserer klubber, hvordan man trener, hvordan man spiller – ligget litt bak det øvrige Europa. Vi ser en økende profesjonalisering av fotballen her nå. Det som har fungert bra i Portugal, Spania og England, ser vi mer og mer her nå. Hvordan man trener, investerer i talent og akademier. Fotballedere i Skandinavia er mer bevisste når de ansetter trenere, utdyper Rosenborgs svenske sjef.
Han bruker et ferskt klubbesøk i Aston Villa som begrunnelse for at det kommer enda flere trenerjobber i norsk fotball fremover:
– I Villa har de en «head of set pieces» (dødballhovedtrener), som igjen har en assistent. Han mente at innen tre år vil de ha en egen trener for offensive dødballer, og en egen trener for defensive dødballer. Når utviklingen i toppen av europeisk fotball er sånn, drøyer det ikke lenge før vi har en dødballtrener i skandinaviske klubber, spår Alfred Johansson.
Rosenborg blir 33-åringens første hovedtrenerjobb på seniornivå, og heller ikke han har noen spillerkarriere i toppen å snakke om.
Det er for så vidt ikke noe nytt for Eliteserien: Landets to soleklart mest suksessrike trenere de siste sesongene er Kjetil Knutsen i Bodø/Glimt og Erling Moe i Molde. Som spillere kom ingen av dem høyere enn tredje serienivå med 2. divisjonsklubber som Hovding og Træff.
Veien til lederjobbene har gått gjennom «forfremmelser» fra stillinger som assistent, spillerutvikler og akademitrener.
Akkurat slik gikk også Bjarte Lunde Aarsheim og Morten Jensen fra nestkommandanter til sidestilte sjefer i Viking. Som aktiv måtte Jensen nøye seg med 2. og 3. divisjon i Norge og amerikansk collegefotball.
– De er litt forskjellige typer. Morten er i større grad teoretikeren, tenkeren, analytikeren og sjakkspilleren. Bjarte vil vise til hva som skjer i kampens hete. Med spillerkarrieren har han fingerspissfølelsen på kravene der ute, det ukontrollerbare i fotball, beskriver Viking-spiller Kristoffer Løkberg.
Som en representant for garderoben tror han skepsisen mot «akademikere» og uerfarne i trenerrollen er i ferd med å forsvinne fullstendig.
Kristoffer Løkberg
Viking-spiller og fotballekspert i NRK
– Alt handler om kunnskap. Spillerne er blitt vant med større team der assistenter og analytikere har viktige roller. Det trenerne sier, hvis det gir mening, trumfer alt. Det gir naturlig autoritet, sier Løkberg.
Han viser til at tidligere stjernespillere som Steven Gerrard, Frank Lampard og Wayne Rooney har falt gjennom som managere foreløpig:
– Spørsmålet er hvor villige de har vært til å legge seg i selen, videreutdanne seg og bryte opp med hva de er vant med. Fotball har utviklet seg i en rasende fart de siste 15–20 årene. Erfaring fra banen er et pluss, men du kan ikke bare lene deg på det. Du er nødt til å være åpen for andre, ta inn mennesker i teamet som bryter litt med det du har gjort. Det gjelder i større grad enn noen gang, sier Kristoffer Løkberg – som selv satser mot trenerkarriere når han legger opp.
Vil du lese mer om norsk fotball? VGs store klubbmagasin om Tromsø IL inneholder 100 sider med reportasjer, gode historier og fakta om klubben. Magasinet kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)