– En medalje i VM høres surrealistisk ut. For å være ærlig så trodde jeg aldri det var mulig inntil for to måneder siden. 3.29-løpet i Oslo snudde troen, og jeg var dum nok til å umiddelbart dele de målene på nasjonal tv.

Det skriver VM-kometen Narve Gilje Nordås i et åpenhjertig Instagram-innlegg mandag.

VM-bronsen på 1500 meter, kun tre hundredeler bak Jakob Ingebrigtsen, ble det virkelige gjennombruddet for mannen fra Jæren.

– Med en medalje i hånden kan jeg stolt si at jeg har klart en høyere plassering i VM enn jeg noen gang har gjort i et nasjonalt ungdomsmesterskap. Det viser at det aldri er for sent.

– Så hvis noen sier at «Om du er et vidunderbarn så er det ikke garantert at du blir verdensklasse som senior, men hvis du vil bli verdensklasse som senior så må du være et vidunderbarn», så kan du be dem holde kjeft.

Han bruker innlegget til å takke det «lille, norske andrelaget» med Gjert Ingebrigtsen og Per Svela.

– En stor takk også til alle hjemme som har gjort dette mulig. Det inkluderer sponsorer, familie, venner, treningspartnere, fartsholdere på sykkel og sist, men ikke minst: Min elskede kjæreste. Denne er vår, skriver Nordås.

Nordås er påmeldt Diamond League-stevnet i Zürich kommende torsdag, men tror ikke selv han stiller der.

– Jeg må hjem og lade opp. Batteriene er fullstendig tomme, sa Nordås til mediene sent søndag.

Han bekrefter at medaljen gir ham motivasjon, samtidig som 5000-meteren søndag ga ham en realitetssjekk.

Nå vurderer han å øke til 200 kilometer med løping i uken, hvilket er svært mye også for de aller beste løperne.

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Vil du gå fra bronseplass til sølv eller gull så må du pushe mer. Det er kult med medalje, men man må alltid sikte høyere. Det er kult å ta risiko, og så går man av og til på en stjernesmell og blir skadet. Da er det også ekstra kjekt å lykkes, sier Nordås.

– Hvordan tror du livet ditt forandres etter dette?

– Trening blir den samme. Jeg kommer til å omgås de samme folkene. Inntektsmessig vil det ha litt å si. Det er kjekt det å ha litt mer økonomisk sikkerhet. Utover det forandrer det nok ikke livet så mye, sier Nordås.

Denne uka er han tilbake på skolebenken.

– Jeg begynte på studiene forrige mandag og har ikke åpnet en eneste bok ennå, smiler Nordås til pressen i Budapest.