Da den kanadiske spilleren Quinn spilte sin første kamp i VM mot Nigeria, tok det ikke lang tid før man fikk øye på et slags hesteskoformet smykke rundt halsen.
Så rocket Costa Ricas Rocky Rodriquez det samme smykket da hun spilte mot Spania i sin åpningskamp.
Når VG viser Norges forsvarskjempe Mathilde Harviken et bilde av «smykket», sperrer hun opp øynene.
– Vet du hva dette er?
– Nei, sier Harviken, og stiller seg undrende til tilbehøret.
Lørdag kl. 10:00: Følg VM-åttedelsfinalen mellom Norge og Japan.
Smykket kalles «Q-Collar», og er en krage i silikon som skal beskytte spillernes hjernehelse.
Man kan kanskje trekke paralleller til hjelmen som keeper Petr Cech brukte, eller «pannebåndet» til Norges landslagskeeper, Guro Pettersen.
Forskjellen er at denne henger rundt halsen, og skal ha som hensikt å redusere blodsirkulasjonen fra hodet og hjernen til resten av kroppen, og dermed gi et høyere trykk i hodet ved hjelp av mer blod.
Tanken er at det skal ha en beskyttende effekt og gjøre hodet mer robust når man for eksempel nikker ballen.
Stian Kirkerud Sandmo, som er tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning ved NIH, og som jobber til daglig som lege ved Oslo universitetssykehus, ser med spenning på kragebruken.
Han fikk først vite om kragen gjennom forskning, da den ble brukt til å prøve å minimere potensielle skadevirkninger av nikking og hjernerystelser, men var ikke klar over at den nå er blitt etablert på den største internasjonale scenen.
– Jeg er overrasket over at de bruker den, sier han.
– Hvorfor er du det?
– Det er ikke gjort mange studier, og de jeg har sett har jeg vært skeptisk til. Mye fordi de studiene ikke har sett på for eksempel potensielle negative langtidseffekter av å bruke en slik type krage, og dermed endre på trykkforholdet inne i en hjerne, sier han.
Han fortsetter:
– Jeg synes de har hoppet litt langt til konklusjonen om at dette er bra, og implementerer det hos spillerne på et relativt tynt datagrunnlag, sier han.
– Ville du anbefalt å bruke denne?
– Basert på min kunnskap, ville jeg ikke anbefalt det. Jeg er skeptisk til hva som faktisk skjer, og så vidt jeg vet er det ingen som har vært i posisjon til å forske på potensielle negative effekter over tid, sier Sandmo.
Kragen er også sett på flere mannlige spillere i NFL.
Uavhengig om nakkekragen har en hensikt eller ei, mener Sandmo at det er betryggende at temaet om senskader ved hjernerystelser og nikking er på agendaen.
– Det er vesentlig mer fokus på det. Det ser man jo ved at spillerne bruker denne. Det tyder på at temaet er i større grad på agendaen, og at det er et marked for slike type produkter.
Sandmo har sammen med kollegaer ved Senter for idrettsskadeforskning, startet opp en stor studie i Norge som har tenkt å ta for seg hjernehelsen til tidligere kvinnelige fotballspillere på toppnivå.
– Det er gjort veldig mye forskning på menn, men pinlig lite på kvinner. Det er en utfordring, for kvinners hjerne er forskjellig fra menn, og man skal ikke ta for gitt at hvordan de responderer på nikking og hjernerystelser, er likt, sier Sandmo.
Harviken ønsker slike type innovasjoner hjertelig velkommen.
– Det er fint med noe som beskytter mot hodeskader. Det er noe som kan være karrieretruende, så det er veldig fint at det er forskning og at de tester nye metoder for å forhindre det, sier Harviken.
– Er senskader i hodet noe som bekymrer deg?
– Det er ikke noe jeg tenker på eller er redd for når jeg spiller, men selvsagt spiller jeg i en utsatt posisjon. Jeg kan ikke tenke for mye på det, for da kan det bli en svakhet, og svekke meg litt i kamp, sier Harviken.