– Dyrtid og et presset sponsormarked gjør at forventningen til nye inntekter i 2023 er nedjustert, sier Tove Moe Dyrhaug til VG.
VG har over tid skrevet at Skiforbundet regner med at driftsresultatet går i underskudd for 2023. Situasjonen blir verre og verre, ifølge forbundets egne beregninger.
Anslag etter styremøte 19. september: Minus 13 millioner
– Vi har god kunnskap og oversikt når det gjelder utfordringene, men den økonomiske situasjonen i forbundet er vanskelig, sier Dyrhaug.
Ved årsskiftet 2021/2022 hadde Norges Skiforbund en egenkapital på 61,8 millioner kroner. Det var en nedgang fra 67,1 millioner kroner året før.
Tove Moe Dyrhaug sier at administrasjonen og de ulike idrettsgrenene jobber kontinuerlig med tiltak som kan redusere kostnader.
– Hva disse er i praksis, må vi komme tilbake til. Vårt fokus er å sikre best mulig rammevilkår for aktiviteten, i bredde og i topp, sier Dyrhaug.
– Kan det gå så langt at man må redusere antall ansatte? Eller er det aktuelt å se struktur/organisasjon for å spare penger?
– Det er for tidlig å si hvilke tiltak som er nødvendige. Administrasjonen og grenene skal nå gå grundig gjennom dette, og slik situasjonen er nå ser man på alle kostnader og den totale driften i forbundet, sier Dyrhaug og legger til:
– Vi må komme tilbake til konkrete tiltak.
Det har lenge vært kjent at hopp er grenen som har slitt mest økonomisk i Skiforbundet den siste tiden. De mangler hovedsponsor. Langrenn mistet også en stor sponsor etter sist sesong.
Skiforbundet har også en stjernekonflikt å håndtere. Denne uken sendte advokat Pål Kleven, engasjert av alpinlandslaget og langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo, et brev til skistyret hvor han fastslo at det er uaktuelt å skrive under en landslagsavtale.