Kulturminister Trong Giske ønsker at idrettsforbundene skal bidra med til sammen 22, 3 prosent av de totale kostnadene for anleggene til et OL i Tromsø.
Tromsø 2018 har budsjettert med å bruke 2, 5 milliarder kroner på anlegg. Det vil si at Giske ønsker at idrettsforbundene skal bidra med til sammen 557,5 millioner kroner.
Selv er idretts-Norge skeptisk til å investere i OL-anleggene i det hele tatt.
Smertegrensen
Ifølge Idrettspresident Tove Paule kan de maksimalt bidra med 624, 2 millioner, hvis de velger å støtte et OL.
- Ut fra signalene jeg har fått tror jeg det er en slags smertegrense hos majoriteten. Noen opererer med null kroner. Andre med 500 millioner. Andre igjen er villige til å gå inn med mer enn det. Men 625 millioner kroner tilsvarer ett års anleggsutbygging i hele Norge, og det tror jeg er et greit tall, sier idrettspresidenten til Aftenposten.
Hvis det da viser seg at anleggsbyggingen blir å overstige budsjettet med for eksempel en halv milliard, vil idretten få en regning på 669 millioner kroner. Noe som overstiger forbundenes smertegrense.
Gir ikke etter
Kulturminister Trond Giske er hard på at idrettsforbundene må bidra med de 22,3 prosentene hvis de skal støtte et OL i Tromsø uansett hva sluttkostnadene kommer på.
Ifølge Aftenposten er han ikke interessert i en fastprisordning på 624,4 millioner slik deler av idrettsfamilien ser ut til å være interessert i.
- Vi har diskutert det flere ganger, men Giske er ganske "straight" på 22,3 prosent. Og det må jeg si, 22,3 prosent, åpent, ti år frem i tid, uten at vi vet noe om prisstigning eller totalkostnader, er en dristig sak for idretten, sier Paule.