– Vi må bruke penger på å ruste opp kunnskapen vår og forske mer på det som har vært forsket for lite på. Det er mange tall som vise at vi har brukt mange penger på menn, og lite på å forske på kvinner i idretten, sier Hammerseng-Edin til VG.
Hun var en hovedfigur da Norges Toppidrettsgymnas mandag holdt seminaret «Kvinnelig toppidrett i Norge – Herreidrett light?». Bare 36 av 111 norske OL-medaljer mellom 2012 og 2022 ble tatt av kvinner.
– Det er blitt forsket så lite på oss sammenlignet med menn. Det er et vesentlig poeng. Vi må vite mer. Bare det at det har kommet frem at kanskje skal vi trene på andre tidspunkter, hvordan påvirker syklus oss?
Spør Gro Hammerseng-Edin. Hun viser til den britiske forskeren Emma Ross.
– 54 prosent av det kvinnelige utøverne var usikre når de hadde menstruasjon og skulle konkurrere. Det påvirker oss. Men det har jeg aldri snakket med noen om. Men jeg kan kjenne igjen at det påvirker hvordan jeg følelsesmessig er foran en konkurranse, sier Hammerseng-Edin.
43-åringen la opp i 2017 etter en karriere som ga titler OL, EM og Champions League. Hun er fortsatt den eneste kvinnen som har vunnet NRKs «Mesternes mester».
– To dager i løpet av måneden føler jeg mindre modig, mer sårbar, og jeg kjenner meg selv ikke helt igjen, sier hun.
VG har i serie saker satt fokus kvinnehelse i idretten. Fotballandslagets Tuva Hansen har fortalt sin historie om problemene endometriose. I klubblaget Bayern München har hun møtt høy ekspertise.
– Jeg ble litt overrasket over hvor profesjonell klubben er, at det er så mye fokus på det. Men det viser bare hvor viktig det er, har Tuva Hansen sagt til VG.
– Det er veldig gledelig å se at kvinnelige fotballspillere nå får reise ut og få de ressursene og rammene som de fortjener. Så får vi håpe at vi etter hvert klarer å matche det her hjemme også. Det handler jo om penger og prioriteringer, sier Gro Hammerseng-Edin.
Hun trekker også opp utstyr som en begrensende faktor. Det finnes få fotballstøvler spesialtilpasset kvinner. Idrettspresident Zaineb Al-Samarai fortalte på seminaret om sin fortid i Kolbotn på toppnivå. Hun måtte spille i plastsko tilpasset barn.
– Bare det å ha en tilpasset BH når du skal løpe, ikke en som er small, medium eller large, men en som er tilpasset deg og dine bryster vil gjøre at du kan løpe en engelsk mile lenger på en maraton, sier Hammerseng-Edin.
Marit Breivik var hennes landslagssjef det meste av karrieren. Hun er nå pensjonert fra jobben som ansvarlig for sommer-OL i Olympiatoppen.
– Henger Norge etter når det gjelder kvinnehelse og utvikling av utstyr?
– Også internasjonalt er dette blitt sent tatt tak i. Da jeg var landslagssjef så var det et diskusjonstema når vi hadde kvinner i helseteamet. Men det ble liggende der. Særlig rundt menstruasjonssyklus og den problematikken. Det samme gjaldt prevensjon, svarer Breivik.
Hun legger til:
– Det kom sport-BH-er. Vi var veldig glad da vi ble sponset med det. Men de var ikke tilpasset. Det er veldig bra at det bli fokus og kunnskap rundt dette. Det er viktig at jenter får melde behov.
Marit Breivik er en av svært få norske kvinnelige trener med suksess internasjonalt. Under OL i Beijing for to år siden var bare seks av 58 norske ledere kvinner.
Gro Hammerseng-Edin trekker frem doktorgradsavhandlingen til Hanne Sogn som en svært viktig bidrag til den norske debatten om den kvinnelige toppidretten.
Marthe Kristoffersen mener hun hadde for lite kunnskap da han var landslagsutøver i langrenn.
– Etter karrieren gikk det opp for meg at jeg skulle visst mer. Hvorfor var det ingen som snakket med meg om menstruasjon, pubertet, det må å bli kvinne, sa hun på mandagens seminar.
Hun trakk også frem de mentale aspektene.
– Resultatene i løypa satte verdien på meg som menneske. Hvis jeg presterte dårlig så skammet jeg meg,
Marthe Kristoffersen
Nå er Kristoffersen trener for det svenske Ski Classics-laget Team Eksjöhus. Hun ser fortsatt det samme i målområdet etter renn:
– Halve jentegruppen står og griner. De har fått resultatet i fleisen. Det er kanskje ikke det de hadde håpet. Da er mann et «dårlig menneske». Selvtilliten er knekt. Vi må skille mellom resultatene og mennesket. Du er like mye verdt om du går et dårlig skirenn, sier Marthe Kristoffersen.
– Mer kunnskap inn og mer støtte rundt jentene er viktig. Jeg lærer mine jenter at ofte det slik at skirenn ofte gjenspeiler det som skjer på trening. Det er ikke noe skummelt å stikke fingeren i jorden og erkjenne at her er jeg i dag. Tørre å stå i det.