I 30 år har norsk fotball pøst på med kunstgress

Kan vi takke kunstgresset for stjerner som Haaland?

Har det ført oss inn i en forsvarskrise?

I «slaget om gresset» er landslagssjef Ståle Solbakken omtrent like bakpå som i EM-kvalifiseringen. For gresset kommer ikke tilbake, mener fotballedere.

– Når Viking har kunstgress, er det noe som ikke stemmer, sier Anders Øien.

Banemesteren på Lerkendal er en av «raringene» som fortsatt driver naturlig.

– Vi har et fotballforbund som har frontet kunstgress i alle år.

Mens gresset gror, dør kua. Ordtaket brukes når hjelpen kommer for sent.

– Det er nå vi har muligheten, sier Haugesund-leder Martin Fauskanger.

Han håper Norge blir grønnere. Salgsforbudet mot gummigranulat gjør at klubbene må finne et nytt underlag.

«Forbudet setter oss potensielt mange år tilbake», melder Cato Haug i Norsk Toppfotball.

Men at løsningen igjen skal bli naturgress?

– Jeg tror det løpet er kjørt for norsk fotball, sier tidligere Brann-leder Roald Bruun-Hanssen.

I Stavanger sitter Viking-leder Eirik Bjørnø og sier at gress er en uoppnåelig drøm.

– Du får til det du vil få til, sier derimot Lillestrøms banemester Terje Hveding.

Han finner livsglede i å jobbe med noe som vokser og gror.

Det er på hans baner at Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard finner «beite» når de er på landslagssamling – for i Oslo har de ikke mye gress.

– Hele verden spiller fotball på gress, argumenterer landslagssjef Ståle Solbakken.

Ikke i Norge. Eller på Island, der kunstgresset har fått mye av æren for at Iandslagets suksess.

Og har ikke Norge fostret både Ødegaard og Haaland på plast? sa folk.

Solbakken er «hundre prosent sikker» på at for mye kunstgress har gjort det verre å skape gode forsvarsspillere.

Hva vet egentlig han om det?

Hva har kunstgresset gjort med Norge som fotballnasjon?

På godt og vondt.

Ingen har sjekket. Ikke før, ikke nå.

– Vi burde gjort en større jobb for å se på sånne fenomener og underlaget vi spiller på, vedgår Cato Haug.

Burde Norges Fotballforbund vært mer interessert?

– Vi var interessert, men vi visste ikke helt hvordan vi skulle løse det, sier tidligere fotballpresident Yngve Hallén.

Ett paradoks kommer ikke toppfotballen utenom:

Naturlig gress er elsket av alle, men nesten ingen vil ha det.

Hvordan endte Norge her, drøye hundre år etter at gresset inntok toppfotballen?

Og hvorfor gjør man ikke som i Nederland? Der blir kunstgress forbudt i øverste divisjon fra 2025.

– Alle klubber sør for Trondheim bør ha naturgress. Situasjonen er trist for toppfotballen, sier Haugesund-leder Martin Fauskanger.

FK Haugesund ble før årets sesong første norske toppklubb med en ny variant av hybridgress.

– Jeg vil påstå at det er landets fineste bane, sier han.

Banen ligger helt i toppen i kåringen av årets beste bane i Eliteserien, etter det VG får opplyst.

– Med hybridgress er forbrukstiden gått opp med én tredjedel. Vi har to treninger i uken og to lag som spiller kamper på vår bane.

– Hvordan er økonomien i det?

– Den var 1,5 millioner dyrere enn vanlig gress, så det var en «no brainer» for oss.

Spillerne blir ikke hørt. NISO-undersøkelser har vist et overveldende flertall for naturgress.

– Vi har prøvd å nå gjennom. Det har vært mye fokus på økonomi og drift, mens sportslige hensyn har druknet, sier kommunikasjonsansvarlig Thomas Kristensen i NISO.

I 2012 ba Brann, Vålerenga, Rosenborg om en utredning: Hvilket underlag bør man spille på i Eliteserien?

Roald Bruun-Hanssen i Brann ønsket at alle hadde det samme underlaget i Eliteserien. Han fryktet at lommeboken skulle avgjøre saken – uten en skikkelig analyse.

– Svaret ville gitt seg selv. Det ville blitt kunstgress over hele linjen, svarte fotballpresident Yngve Hallén til Bergens Tidende.

Saken hadde ikke prioritet hos NFF, heller ikke hos Norsk Toppfotball.

Bruun-Hanssen innser at utredningen aldri kom.

– Nei, det kom ingen analyse. Det har langsomt og sikkert blitt sånn, og hver klubb har vurdert sin situasjon.

– Jeg synes det er tragisk, rett og slett, beskriver Lerkendals banemester Anders Øien.

I Trondheim får gresset gro.

– Når spillere kommer hit, ser jeg at de elsker å spille på gress. Da er det verdt jobben, mener Øien.

– NFF har gått med kunstgressfanen først i toget, og har hyllet kunstgress. Det påvirker klubbene, sier han.

Da Yngve Hallén ble fotballpresident i 2010 hadde Norge flest kunstgressbaner i Europa i forhold til folketall.

Det ble flere og flere og flere og flere.

– Uten revolusjonen hadde vi ikke hatt sjans til å ha så stor aktivitet som nå. Når mange driver med en idrett, blir man gode, sier Hallén til VG.

Han sier at det var helt åpenbart at fotballen som ble spilt på kunstgress skilte seg ut, men at det var vanskelig å forske på konsekvensene.

Dessuten: Spillere som var kritiske til kunstgress skjønte etter hvert at hverdagen ble mye enklere med kunstgress, med mer kvalitet på trening.

I Stavanger har Viking blitt «kunstgress-avhengig» i et klima som er perfekt for naturgress.

Leder Eirik Bjørnø skulle ønske at Viking kunne vært med på utviklingen i europeisk fotball.

– Men i dag har vi ikke mulighet, fastslår han.

Antall brukstimer har økt fra 30 til 1500 i året. Å snu er nesten umulig.

– Bør profesjonelle klubber ha økonomi til å drifte gressbaner?

– Vi måtte hatt tre-fire nye treningsflater, og det finner vi ikke areal til i tilknytning til stadion. Da måtte vi bygd et helt nytt treningsanlegg på utsiden av byen.

«Det er først nå med Ståle Solbakken at vi har en i forbundet som hyller gress», beskriver Anders Øien.

Solbakken sier han «tenker motsatt» når han får høre at gress-løpet skal være kjørt. Han håper på det nye hybridgresset, som han mener har vært en suksess i Sverige.

– Alle vil spille på gress. Hvorfor klarer vi det ikke? Jo, det er kun økonomi. Da må man se på virkemiddel, slik at det blir mulig, sier landslagssjefen.

At gress er standarden internasjonalt og at kunstgress-fotball er noe annet, er hans to fremste argument.

Han er helt overbevist om at det er vanskeligere å utdanne forsvarsspillere på kunstgress.

Det er ikke Cato Haug.

Styrelederen i Norsk Toppfotball tar riktignok selvkritikk for at de ikke har gjort mer for å finne ut av sånne påstander.

Han sier at NTF kunne tvunget alle til å spille på gress, eller gitt ekstra mediepenger til klubber som velger gress.

– Poenget er at vi ikke har vitenskapelig belegg for at det er lurt å velge gress, sier han.

– Vår rolle er å jobbe aktivt for det et flertall av våre klubber ønsker. Det er ikke sånn at det går den ene eller andre veien.

NTF har en sosialdemokratisk tankegang: Å skape anlegg som tåler høy aktivitet og samtidig holder kvaliteten som kreves på toppnivå.

Haug innrømmer at salgsforbudet mot gummigranulat, som trer i kraft om åtte år, kan sette norsk fotball mange år tilbake.

– Vi har sovet i timen i for lang tid. Vi skulle i større grad utfordret myndigheter, produsenter og leverandører av kunstgress. Der er det ikke gjort nok. Der er det mange som kan se seg selv i speilet, inkludert oss selv.

Stabæk er den siste toppklubben som har gått fra gress til kunstgress. Hele forklaringen: Treningsflater til klubbens spillere.

Leder Jon Tunold mener Norge kler å være en kunstgressnasjon.

– Vi er et av landene som stiger raskest på liganivå i Europa. De spillerne som selges går primært fra kunstgressklubber. Jeg vet at Ståle Solbakken og andre sier at det er vanskelig å få solgt spillere, og vanskelig i forhold til konkurranse i Europa, men foreløpig har det motsatte vist seg, så jeg kan ikke helt se at det er et plausibelt argument, sier Tunold.

Han tror derimot at Solbakken har et poeng når det gjelder forsvarsspillere.