– Først og fremst vil jeg si unnskyld til kona mi, fordi hun har blitt et uskyldig offer i denne jakten på mål, sier Gjert Ingebrigtsen i podkasten til Abid Raja og Nadia Ansar, «Skyld og Skam».
– Hun bærer på en måte sår på vegne av alle. Hun bærer mine, og hun bærer barna sine.
Dette er bare noe av mye Gjert Ingebrigtsen åpner opp om i en episode på drøyt 50 minutter:
Innrømmelsen av at han innså de «alvorlige sårene» for sent.
Hvor lite verdt det er å kombinere farsrolle og toppidrett.
Hva han ville gjort annerledes om han kunne velge.
Hvor lei seg han er på vegne av kona Tone.
Følelsen av ikke å bli invitert i bryllupet til egen sønn.
Det var i begynnelsen av 2022 at det ble kjent at Gjert Ingebrigtsen ikke lenger var trener for sine tre løpesønner. Henrik, Filip og Jakob.
– På et tidspunkt sa guttene at nå må vi stoppe fordi det går utover alt som finnes av fremtidige relasjoner. Nå må vi stoppe det toget før det raser i fjellveggen.
– Klarte du å stoppe det? blir Ingebrigtsen spurt.
– Nei, det gikk for lang tid før man klarte å stoppe det. Det skapes gnisninger og sår som i kampens hete går forbi. Du reflekterer ikke nok over hvor alvorlig sårene er og hvor dype de er. Du bare dundrer videre og det skapes nye. Plutselig er man full av sår, i alle retninger.
Han spør seg selv hvor stoppskiltet var, som de ikke så.
– Til slutt sluttet vi på en måte å være far og sønn. Vi ble i større grad profesjonelle i det vi gjorde. Det er en kjempefarlig kombinasjon når foreldre går inn og blir premissgiver på den økonomiske siden.
Friidrettstreneren mener at det som skjer med normale tenåringer – ikke skjedde med løpebrødrene. Det at foreldre blir utsatt for «normalt ungdomsopprør» og ikke skal være «dumme og alt det der».
– Det skjedde ikke med løperne. Vi var så avhengige av hverandre, at når det kommer, så blir det så sterkt. Det kommer så altfor sent, og det er så overmodent. Det smeller så kolossalt, fortsetter han.
Vi har ikke lyktes å få en kommentar fra Ingebrigtsen-brødrene til saken.
– Det er klart, det er jo ikke verdt det. Det er ikke verdt å ofre familierelasjoner på idretten. Det er ingenting som er verdt det.
Gjert Ingebrigtsen får spørsmålet om han hva ville gjort annerledes om han kunne skrudd tiden tilbake.
– Hvis jeg hadde visst det jeg vet i dag, og kunne skrudd tiden tilbake igjen, så hadde jeg nok aldri rukket opp hånden og sagt ja (til å være trener).
– Hvordan er det du så de første tegnene?
– Det er jo det som er utfordringen, at det ikke er så lett å se. For det er for liten tid til refleksjon.
Gjert Ingebrigtsen ble i 2019 kåret til Årets trener på Idrettsgallaen. Henrik (32) – den eldste i friidrettstrioen vant EM-gull i 2012 på 1500 meter. Filip (30) tok gull i 2016 på samme distanse. Så kom den aller kjappeste: Jakob (23), som har OL-, VM- og EM-gull.
I 2013 sa Gjert Ingebrigtsen at han anså dem som helt alminnelig familie, som var veldig interessert i friidrett.
– Vi fikk jo bruke tid med hverandre, men vi fikk ikke delt de andre tingene. Vi fikk aldri delt følelsene til hverandre. Vi fikk aldri snakket om de viktige valgene i livet, sier han ti år senere.
– Årene bare hagla av gårde, og du ender jo opp med egentlig ikke å kjenne hverandre.
Over fem sesonger på NRK ble hele Norge kjent med «Team Ingebrigtsen», men for snaut to år siden var idyllen over.
– Barna lykkes ikke samtidig. Det er noen som lykkes, og så er det noen som føler de hele veien måles opp imot den som lykkes. Og da føler de seg mislykket. Når de som ikke lykkes, trenger deg som far, så er du ikke til stede. For du er jo da fokusert på den som lykkes, i stor grad. Så du har ikke tid til å være til stede, for de som ikke gjør det fullt så bra.
Den tidligere kulturministeren Raja spør om Ingebrigtsen kan trekke opp et kort. På kortet står det «hvor mange venner har du?»
– Det er rart med akkurat dette med venner, innleder 57-åringen.
– Du har relativt mange «venner» når ting går bra. Når ting ikke går fullt så bra, så reduseres den vennebunken relativt dramatisk. Og du sitter igjen med et fåtall.
Han føyer til at han aldri har hatt mange venner.
– Det synes jeg er noe av det vanskeligste og såreste, det å bli forlatt og føle seg venneløs og ensom. Det er noe jeg har fått kjent på det siste året.
– Det har vært mye grining for min del i det å konstatere at vennene – eller de du trodde var venner – de var det egentlig bare for å være en del av noe positivt.
Ingebrigtsen får spørsmålet om han ønsker å si unnskyld og da trekker han frem kona Tone.
– Hun fikk aldri muligheten til å være det hun egentlig skulle være, for alle drev jo bare å jaktet mål, sier han og legger til:
– Det er jo ikke der morsrollen kommer inn. Det er så feil som det kan få blitt.
– Så det kjenner du mest på, at det smerter å se hvor mange oppofrelser hun måtte ta?
– Ja, og hvor tungt det er for henne å bli fanget inn i det systemet og ikke få gjort noe mer.
– For hun er jo glad i dere alle, like mye?
– Ja, klart hun er det.
– Hun har ikke de samme sårene?
– Nja, men hun bærer på en måte sår på vegne av alle. Hun bærer mine, og hun bærer barna sine.
Gjert og Tone Ingebrigtsen er syvbarnsforeldre.
Podkasten ble spilt inn like i forkant av bryllupet til friidrettsstjernen Jakob Ingebrigtsen og Elisabeth Asserson. Pappa Gjert ble ikke invitert.
– Hun er invitert og jeg er ikke invitert. Det er jo helt håpløst ikke å kunne være til stede når barna gifter seg. Det er klart det er smertefullt, sier Ingebrigtsen.
– Har du lyst til å si unnskyld til Jakob?
– Jeg har lyst til å si unnskyld til mange mennesker, men å formulere et unnskyld vil være vanskelig, fordi du vet ikke hva punktet der ting gikk galt er.
Podkastvert Nadia Ansar skyter inn:
– Jeg hører at du har mer lyst til å gi en slags global unnskyldning til alle barna. Både de som bare ble kjent med trenerpappaen, og de som skulle, ville og hadde fortjent å ha en vanlig pappa.
– Alle barn vil fortjene et unnskyld. Noen får noe, og noen får andre ting. Så derfor blir det, som jeg sier, å gi et mer unnskyld til noen enn til andre, det synes jeg blir feil.