ENGLAND – SØR-AFRIKA 12–32
«Springboks» er dermed verdensmestere for tredje gang.
Den første tittelen kom i 1995, da Nelson Mandela i forsoningens tegn stilte først i heiagjengen for et lag som for det svarte flertallet hadde vært et hatet symbol på apartheidregimet. Lørdag var det to av lagets mørkhudede stjerner, Makazole Mapimpi og Lukhanyo Am, som vakkert kombinerte da kampen ble punktert et snaut kvarter før slutt.
Mapimpi sparket ballen bak Englands forsvar. Am sprintet etter, nådde den først og kastet til Mapimpi, som kunne spasere inn i målsonen. Med kampens første «try» ble 18-12-ledelse til 25-12.
Noen minutter senere brøt Cheslin Kolbe gjennom på kant mot et demoralisert engelsk forsvar, og med 32-12 var det avgjort.
– Vi har hatt mange utfordringer, men folket har støttet oss. Det er så mange problemer i landet vårt, og vi kommer fra ulik bakgrunn og ulike raser, men vi har jobbet sammen. Vi har vist at det ikke er noen grense for hva man kan oppnå når man gjør det, sa lagkaptein Sia Kolisi, som selv vokste opp i fattige kår i en «township».
– Jeg kunne aldri ha drømt om dette. Som gutt lurte jeg bare på hvor mitt neste måltid skulle komme fra. Mange hjemme trenger bare en sjanse, og jeg håper vi har gitt folk håp og tro slik at vi kan jobbe sammen for å gjøre landet vårt bedre, fortsatte han til ITV.
– Dette gjorde vi for alle de 59 millioner sørafrikanere, sa Duane Vermeulen, som ble kåret til finalens beste spiller.
Trepoengduell
De første 65 av finalens 80 minutter ble samtlige poeng scoret av Handre Pollard (Sør-Afrika) og Owen Farrell (England) med trepoengspark etter regelbrudd. Pollard sendte sitt første forsøk utenfor før det var spilt to minutter, men traff med de seks neste, noen av dem fra langt hold. Pollard scoret hele 22 poeng i finalen.
De mange trepoengforsøkene var et resultat av Sør-Afrikas fysiske dominans og de mange feilene et tydelig nervøst engelsk lag gjorde.
I semifinalen mot New Zealand viste England stor mental styrke og spilte fantastisk rugby. Lørdag løp laget rett inn i en sørafrikansk mur.
Traff muren
Etter en halv time hadde britene sitt eneste virkelig lovende angrep, men Sør-Afrika greide to ganger å stoppe hvittrøyene bare centimeter fra egen målsone. England måtte nøye seg med et trepoengspark og 6-6, men to sørafrikanske trepoengere rett før pause gjorde at laget som hadde dominert omgangen gikk til hvilen med 12-6-ledelse. Intet lag har vunnet en VM-finale i rugby etter å ha ligget under ved pause.
England mistet en av sine muskelmenn, Kyle Sinckler, med hjernerystelse allerede etter tre minutter. På vei inn i en takling løp han rett inn i albuen til lagkamerat Maro Itoje. De engelske spillerne nådde aldri opp mot sitt beste etter det.
– Sølv er ikke like bra som gull, men jeg er stolt av spillerne for det de har gjort her i Japan, sa Englands landslagssjef Eddie Jones.