Da skal nemlig skiforbundets budsjett for 2024 spikres.
Forbundet sliter tungt økonomisk og styrer mot et millionunderskudd i år. Etter det VG forstår er likviditeten i skiforbundet til tider anstrengt.
Hopp omtales internt som en sentral del av problemet.
Selv mener krefter i hopp at grenen bør sees på som en del av løsningen på problemet til Norges Skiforbund – fordi de sikrer millioner i inntekter fra sine arrangementer.
Ett punkt er partene uansett enige om:
Hopp har slitt med å signere nye, store sponsoravtaler i etterkant av en opprivende krangel med den daværende ledelsen i skiforbundet for to år siden.
I øyeblikket mangler det rundt 13 millioner kroner på inntektssiden for norsk hoppsport.
Etter det VG forstår, har hopp lovet å sikre balanse mellom inntekter og utgifter i løpet av 2024.
Men alpinkomiteen virker ikke overbevist. I et internt forslag til vedtak på dagens skistyremøtet – der samtlige seks grener er representert rundt bordet – skriver alpinleder Ola Evjen:
«Foreslåtte budsjett for 2024 har altfor stor risiko med hensyn til inntekter, spesielt med 40 % usikre inntekter for hopp. Med hopp sin historikk siste to år med hensyn til manglende inntekter i forhold til budsjett har vi ikke tro på hopp sitt inntektsbudsjett for 2024».
– Økonomisk uansvarlig
Alpint har selv vært nedsyltet i gjeld til skiforbundet de siste årene.
Nå foreslår Ola Evjen at hopp må legge frem det han omtaler som et «realistisk budsjett med balanse mellom inntekter og utgifter».
Evjen og alpinkomiteen mener hopp må begrense de usikre inntektene – altså budsjetterte sponsorpenger som ikke er landet ennå – til ti prosent ved nyttår. Frem mot 1. mai til neste år, bør usikre inntekter være helt borte fra budsjettet.
«Subsidiært stemmes mot foreslåtte budsjett da vi mener det er urealistisk og økonomisk uforsvarlig for Norges Skiforbund» heter det i forslaget fra alpinleiren.
Ola Evjen ønsker ikke å kommentere VGs opplysninger i denne saken før tirsdagens styremøte. Det gjør heller ikke leder av hoppkomiteen, Stine Korsen.
Kommunikasjonssjef Espen Graff gir det samme svaret på vegne av skiforbundet sentralt.
Frykter kroken på døren
VG er kjent med at krefter i både alpint og langrenn er frustrert over den økonomiske situasjonen i hopp.
VG er også kjent med at aktører i norsk hoppsport frykter «kroken på døren» dersom forslaget til alpinkomiteen får flertall på dagens styremøte.
Det skjer i så fall bare et drøyt år før ski-VM i Trondheim, og i en tid der de norske hopperne sliter i hoppbakken: Marius Lindvik er i øyeblikket beste nordmann i sammendraget i verdenscupen. Han ligger på en niendeplass.
Det foreligger også et alternativt forslag til løsning på bordet under dagens styremøte. Det er skissert av administrasjonen i skiforbundet, og vil også betyr kostnadskutt for hoppsporten.
Men disse planene omtales som mer «levelige» for hoppleiren.
VG avslørte i høst et forslag fra norsk hoppsport om å bryte økonomisk med Norges Skiforbund. Hoppleiren mener de genererer langt mer penger fra arrangementer enn hva de krediteres for.
Derfor, mener grenen hopp, er det ikke riktig at de går med underskudd i år.
Helt uenig
Sentrale krefter i skiforbundet ser det helt annerledes:
Der påpekes det at norsk hoppsport må forholde seg til budsjettet som de fem andre grenene gjør. Og at hoppsporten må øke inntektene sine, eller kutte kostnader. Samt at grener som alpint og langrenn også genererer penger fra arrangementer – uten at de ber om at dette skal regnes inn i deres egne budsjetter.
I hopp er sentrale krefter derimot redde for å måtte si opp ansatte, som det blir umulig å hente tilbake igjen dersom økonomien snur til det positive.
Landslagssjef Clas Brede Bråthen avslørte hva han tenker i et internt notat til skistyret:
«Hopps posisjon som en av verdens viktigste hoppnasjoner utfordres, og Norge går raskt fra å være en A-nasjon til å bli en B- eller C-nasjon», skrev han.
Og:
«NSF kan ikke forvente å opprettholde hverken nivå eller antall arrangement. Arrangementsinntektene blir derfor sterkt risikoutsatt».