Braathen sjokkerte med å si at han legger opp som skiløper i slutten av oktober. Det skjedde etter bråk med Skiforbundet. Kristoffersen har selv tidligere vært i konflikt med forbundet.
– Jeg har vært i de samme banene og tenkt det samme selv, til tider. Så jeg kan forstå den avgjørelsen han har tatt, sa Kristoffersen til NRK den gang. I et digitalt møte med norske journalister torsdag kveld sier han:
– Det er et tomrom etter Lucas i sporten. Idretten vår trenger sterke personligheter for å dra interesse. Lucas er en slik sterk personlighet, sier Henrik Kristoffersen.
– Jeg var ikke med i det daglige rundt Lucas, men for sporten skaper det et tomrom.
Om behandlingen fra Norges Skiforbund sier Kristoffersen:
– Jeg forstår Lucas og skjønner avgjørelsen hans, for jeg har vært i en lignende situasjon selv, så de fleste vet mitt standpunkt i den saken.
Kristoffersen fastslår at han ikke har noen planer om å legge opp selv:
– Nei! Jeg skal holde på noen år til. Og jeg skal selvfølgelig være blid og positiv og svare så godt jeg kan på spørsmål, men jeg skal være roligere på noen områder. Andre får tar seg av den biten, sier Kristoffersen og signaliserer at han ikke vil komme med like mange friske utspill som før.
Denne helgen er det både storslalåm og slalåm i franske Val d’Isere. Kristoffersen har vært i aksjon i bare ett verdenscuprenn denne vinteren. Det var et slalåmrenn i østerrikske Gurgl, der det vakte stor oppmerksomhet da demonstranter tok seg inn i målområdet underveis i finaleomgangen. Da reagerte den norske teknikkprofilen.
Alpinvinteren har vært ekstremt amputert til nå. Kristoffersen kritiserer terminlisten:
– Det er kanskje ikke supersmart å putte renn på en isbre i november. Det kunne vi ha sagt på forhånd.
– Når en legger et renn med start på 3700–3800 meter i Zermatt, så vet vi at været er mye mer ustabilt på 3800 enn 2800 meter. Det ligger på toppen av et fjell, og der er det mye mer vindutsatt og vært utsatt enn nede i dalen. Vi snakket om det på forhånd. Du trenger ikke være rakettforsker for å finne ut av det.
– Når det gjelder fartsrennene i Beaver Creek, var det mer uflaks. Treningene gikk i fint vær, men det ble dårlig vær på renndagene.
Henrik Kristoffersen advarer mot å flytte for mange av de utsatte rennene til senere datoer på vinteren:
– Det handler om sikkerhet. Når du blir sliten, er det større fare for at du gjør feil - og det kan ende med at skadene kommer.
– Det går ikke an å putte inn så mange flere renn enn det som allerede er på terminlisten. For meg som kjører bare slalåm og storslalåm går det greit. Det er ingen rovdrift. Men det er verre for dem som kjører mer. Det er en stor rennplan, men den er overkommelig. Men hvis en skal flytte flere renn, så begynner det å bli hardt. Da handler det om å være smart og unngå skader.
Henrik Kristoffersen vil ikke si så mye om det som skjedde i Gurgl i november, da nordmannen ble rasende etter at demonstranter tok seg inn i målområdet. Han mente at de hadde «null respekt».
– Det handler mye om sikkerhet. Om å dra strikken for langt. Om vi kommer i 90 km/t i storslalåm, 120 km/t i super- G eller 130 km/t i utfor, så snakker vi dødsulykker. Vi må sette ned foten før vi kommer til det.
Klimademonstrantene stilte seg opp og kastet oransje pulver utover bakken. Da så Henrik Kristoffersen rødt. TV-bildene viste en rasende nordmann, som måtte holdes tilbake av politiet. De hindret nordmannen fra å ta seg inn i målsonen for å konfrontere demonstrantene.