– Jeg har ikke fått servert noen høye smørbrød i denne jobben. Jeg kom mange år etter at festen var ferdig, sier Zaineb Al-Samarai til VG og ler.
Det er straks et halvt år siden Al-Samarai slo knockout på Berit Kjøll om å bli idrettspresident.
Dagen etter at hun klappet inn som idrettspresident langet alpinistene Aleksander Aamodt Kilde og Lucas Braathen ut mot skiforbundet I VG. De var oppgitt og lei av behandlingen de fikk. Like etter smalt det under friidretts-VM i en dirrende konflikt mellom noen av de aller største profilene.
Denne høsten har langrennsstjernen Johannes Høsflot Klæbo vært i en offentlig og intens konflikt med langrennsledelsen. Så valgte Lucas Braathen å legge opp i en alder av 23 år. Rammene til norsk idrett hadde tatt fra ham gleden, sa han.
Det er nok å ta tak i.
– De konkrete sakene er det særforbundene som må svare for, det er ikke min jobb slik norsk idrett er organisert. Norges Idrettsforbund har 1,9 millioner medlemmer, det vil alltid være bråk og støy, men bråk er det minimale av alt det positive som skjer i idretten, sier Al-Samarai.
Samtidig som det krangles om rettigheter, verdier, norsk kylling og akkrediteringer markerer norske utøvere seg i verdens største idretter på en helt ny måte.
Norge har to av verdens beste fotballspillere på herresiden og minst like mange på damesiden, Casper Ruud spiller Grand Slam-finaler, Viktor Hovland herjer på golfbanen og Jakob Ingebrigtsen blir verdensmester i løping. Håndballdamene skal snart kjempe om nok et VM-gull.
Erling Braut Haaland ble nylig kåret til verdens beste spiss, og fortsetter å score mål i enormt tempo, her i den elleville kampen mot Chelsea sist helg:
– Det er helt rått at vi har fått frem slike stjerner med den norske idrettsmodellen, med breddeidrett og norske klubber, sier idrettspresidenten.
Erling Braut Haaland ble nylig kåret til verdens beste spiss da Gullballen ble delt ut. Det er Haaland-feber blant barn og unge, selv om det ikke blir EM på det norske landslaget.
Idrettspresidenten møtte en liten gutt som fikk henne til å dra litt ekstra på smilebåndet. Gutten heiet på Liverpool.
– Men han hadde på seg Haaland-drakt, sier Al-Samarai.
– Haaland er et unikum. Det er flott for oss å ha en slik fotballspiller. Men det beste er at han også er blitt til av å spille i en lokal klubb. Det er skikkelig kult. Da ser barn og unge at det kan skje dem også, sier Al-Samarai.
– Tror du den norske idrettsmodellen vil bestå eller vil den bli erstattet av private lag?
– Jeg tror den vil bestå og jeg tror det er viktig. Solidaritetstankegangen er viktig i idretten. Hva vil det gjøre med idretten om den blir privatisert? Jeg ønsker ikke idrett som kun gir mulighet til de som har råd og til de beste, svarer Al-Samarai.
Hovedjobben hennes er å jobbe for å skaffe mer penger til idretten. Den tidligere Arbeiderparti-politikeren forteller at hun møter folk som tror idretten har en binge så full av penger den nærmest er umulig å tømme. Da tenker hun: Hvor er de pengene?
For hun trenger penger.
Al-Samarai forteller at det er fire hovedutfordringer i norsk idrett nå:
Barrierer i idretten: At økonomi ikke skal holde noen utenfor og vilkårene for paraidretten.
Anlegg. Det er for få idrettsanlegg og haller i Norge. Det er ikke tomter tilgjengelig for å få toppanlegg i hovedstaden.
Hverdagen til idrettslagene og frivilligheten må bli enklere. Idrettslagene er presset, det er vanskeligere å få folk til å ta frivillige verv.
Toppidretten må løftes enda mer.
– Jeg opplever at det er en vilje hos politikerne til å bruke mer penger på idretten, men det gjenstår å se, sier 36-åringen.