Det har stormet rundt Lio etter den siste uken. TV 2 har publisert flere kritiske saker om Kåre Geir Lio og Norges Håndballforbund.
Fire ganger har NHF kjøpt tjenester fra Lios «egen» stiftelse Nordnorsk Lederutvikling. Kanalen har fortalt om at Lio – til tross for at han er frikjøpt til jobben som NHF-president – fortsatt årlig tjener millionlønn i dette firmaet.
TV 2 har også fortalt historien om at håndballpresident kjørte tester av personligheten til alle nye styremedlemmer.
– Ikke det morsomste jeg har opplevd som håndballpresident. Jeg har alltid prøvd å gjøre det beste for norsk håndball. Nå er jeg i en situasjon hvor det ikke er slik. Det må jeg leve med som leder av en stor organisasjon, sier presidenten i Norges nest største særforbund.
– Går det på tilliten løs for deg som håndballpresident?
– Alle negative oppslag utfordrer tro og tillit. Samtidig håper jeg at folk lytter til den informasjonen de får fra ulike deler av håndballorganisasjonen, og at de våger å fortsette å ha tillit til denne håndballpresidenten.
Kåre Geir Lio har ingen tanker om å trekke seg. Han opplyser til VG at han allerede i 2022 ga beskjed om at dette blir hans siste periode som håndballpresident. Han går dermed av på forbundstinget om to år.
– Dette har jeg tidligere bare sagt til valgkomiteen og styret i NHF. Nå kommer det ut. Men det er jo ikke på grunn av dette her, presiserer Lio.
– Du var administrerende direktør i Nordnorsk lederutvikling (NNL) og håndballpresident i 2016. Kjente du til at NHF samtidig gjennomførte personlighetstest hos ditt firma?
– Ja, det visste jeg om.
– Hvorfor stoppet du det ikke?
– På det tidspunktet hadde jeg arbeid i NNL og vervet som tillitsvalgt i NHF. Jeg tenker ikke over at det kunne være en problemstilling i det hele tatt. Men jeg følger Erik Langeruds vurdering og mener at det var uheldig.
– Kan dette stride mot NHFs lovparagraf nummer 10 om habilitet?
– Jeg ser at det kan brukes slik. Intensjonen fra Eriks side var å gjøre noe trygt, effektivt og billig. Så jeg ser at dette er problematisk. Jeg er glad for at Erik har hatt åpen dialog med kontrollkomiteen om den saken.
– Tok du initiativet til at Håndballforbundet skulle bruke ditt firma?
– Nei, det gjorde jeg ikke.
Håndballpresidenten møter VG på Helsfyr i Oslo. Den blå skjorten er oppkneppet, brillene er på, blikket er skjerpet.
Den opprinnelig lærerutdannede telemarkingen bor på Kjerringøy utenfor Bodø, men skal etter intervjuet videre til sin 93-årige far i Dalen.
Han har møtt tøff kritikk fra ekspert på idrettsjus Gunnar Martin Kjenner, TV 2-kommentator Mina Finstad Berg og VGs Leif Welhaven, som mener saken er «krise for håndballen».
– Hva betyr kritikken for håndballforbundets troverdighet og omdømme?
– Det er morsommere med ros enn kritikk. Alle disse har arbeidet sitt med å se på idretten fra alle kanter. Jeg anerkjenner at de har denne rollen og skjønner at slik kritikk kan komme. Det er noe jeg må leve med. Vi må som ledere leve med de feil vi gjør.
– Når du ble kjøpt fri som håndballpresident i 2017 var ikke da intensjonen at du ikke skulle fortsette i din gamle jobb?
– Det ble bestemt at håndballpresidenten skulle bli frikjøpt. I denne situasjonen kjente jeg at jeg måtte gå av som direktør i NNL. Det gjorde jeg. Jeg gikk ut av en jobb som jeg hadde opplevd som veldig interessant, og så spurte jeg styret om jeg kunne få ha en del oppdrag på si. Jeg ønsket å holde meg varm og være på den arenaen samtidig som jeg løste vervet som håndballpresident til fulle. Jeg fikk det inn i avtalen min, og det har jeg forholdt meg til etterpå.
– Det står ingenting i vedtaket fra håndballtinget i 2017 om at du skal fortsette i Nordnorsk Lederutvikling?
– Tingvedtaket var mer overordnet. Kontrakten ble inngått av styret.
– Så din kontrakt er styrebehandlet i håndballforbundet?
– Ja.
– Hvor mye tid har du brukt på din sivile jobb årlig mens du har vært håndballpresident?
– Jeg tror du må intervjue Berit, hun hjemme. Jeg bruker all min tid til det beste for håndballen. Har jeg tid til overs, så driver jeg også med lederutvikling. I sum blir dette et skrekkelig antall arbeidsdager. Folk tror det sikkert ikke. Men Berit vet at jeg jobber hele tiden og veldig sjelden er hjemme.
– Du har selv opplyst til TV 2 at du i snitt jobber 35 dager i året for Nordnorsk Lederutvikling?
– Antall oppdragsdager for NNL har vært 35. På disse dagene ar jeg også gjort håndballarbeid morgen, middag og kveld, når det har vært nødvendig. Teamsmøter, presse – og andre henvendelser. Noen av arbeidsdagene (for NNL) har vært à la et foredrag, mens andre har vært prosessarbeid som har gitt meg mellom fire til seks timer til rådighet for å gjøre andre ting.
– TV 2 opplyser at du årlig har tjent 1,2 til 1,6 millioner kroner årlig på dette. Det kan fremstå som godt betalt for 35 dager på jobb?
– Det er godt betalt. Jeg skjønner at folk stusser på det, men dette er det folk har betalt meg. Min godtgjørelse består av lønn, ytelser, som fri bil, fra håndballforbundet. Dessuten får jeg pensjon. Og så kommer det jeg tjener i NNL.
– Kommer du etter dette å fortsette å jobbe for Nordnorsk Lederutvikling?
– Jeg forholder meg til den avtalen som til enhver tid gjelder med styret i Håndballforbundet. Det viktigste for meg er at jeg gjør jobben som norsk håndballpresident. Et arbeidsår har et visst omfang. Det er mange som gjør ting i tillegg. Jeg driver med lederutvikling. Jeg har glede og nytte av det, og den jobben jeg gjør for NHF.
– Forstår du at vaffelstekere rundt om i Håndball-Norge, som kanskje sliter med å betale NHF-lisensen, reagerer på at du tjener tre millioner kroner i året?
– Det med lønn i Norge er veldig vanskelig. Jeg synes lærere og sykepleiere tjener for lite. (Viktor) Hovland tjener i overkant. (Erling Braut) Haaland tjener bra. Det er klart jeg tjener mye. Men jeg håper jeg blir vurdert og evaluert i forhold til den jobben jeg gjør i Norges Håndballforbund. Så har jeg en jobb i tillegg som jeg også tjener penger på. Det kunne ha vært eiendomsutvikling eller aksjespekulasjon. Det driver jeg ikke med. Jeg driver med vanlig arbeid. Så håper jeg folk klarer å skille.
– Hva gjør du om du får en kunde i Nordnorsk lederutvikling som har kryssende interesser med norsk håndball?
– Det har jeg sjekket tilbake til 2015. Det har det ikke vært.
– Har du forsøkt å få frigitt kundelistene dine?
– Det er Nordnorsk lederutviklings kundelister. Jeg har ingenting å skjule, men jeg har respekt for at de ikke vil gi dem ut.
– Har du informert kontrollkomiteen i NHF om dette?
– Jeg er ikke spurt av den og heller ikke styret i håndballforbundet. Det er naturlig at styret tar opp dette i møtet på Lillehammer i neste uke. Jeg har ingen problemer med å informere styret internt, om NNL mener det er riktig.
– Forstår du at det kan være vanskelig for medlemmer i Norges Håndballforbund ikke å vite hvem du har jobbet for samtidig som du har vært håndballpresident på heltid?
– Jeg kan forstå det. Men jeg har veldig god samvittighet på at det er ryddige grensesnitt mellom lederutviklingsoppdrag og arbeidet i norsk håndball.
– Kan 135.000 medlemmer i Norges Håndballforbund stole på at du utelukkende jobber til det beste for norsk håndball?
– Ja.
– Hva er årsaken til at du personlighetstester styret i håndballforbundet?
– For det første er det viktig at vi er et godt lag. For det andre at styret har en klar arbeidsfordeling. For det tredje at det er høyt under taket i styret, at alle føler seg godt ivaretatt, og at alle får si det de har lyst til å si. Vi ønsker å ta diskusjonene i styrerommet. Ikke ute i korridorene. Styret har utviklet seg utrolig fint, hevder Lio og mener det har vært utelukkende positive tilbakemeldinger.
Ifølge TV 2 sa tidligere visepresident Ole Jørstad nei til å bli testet. Han er nå styremedlem i Norges idrettsforbund.
– Han sa den gangen at han ikke hadde tid til å svare. Det løpet var kjørt. Han ble med på den faglige gjennomgangen som alle andre.
– Har resten av styret også tilgang på en personlighetstest av deg?
– Ja, ja. Selvfølgelig.