– Glimt har klart dette selv. Det er ikke noe å si på det. Men det begynner å bli enorme forskjeller på økonomien i norsk fotball, sier Jon Tunold.
Stabæks avtroppende leder kan selv juble for noen ferske millioner inn i klubbkassen de nærmeste dagene. Gift Orbans videresalgsklausul betyr trolig rundt 16 millioner kroner inn.
Store penger for Stabæk. Småtteri sett opp mot hva Bodø/Glimt holder på med om dagen.
Faris Moumbagna er i ferd med å selges til Marseille. Etter det VG kjenner til ligger salgssummen på rundt 90 millioner kroner.
Samtidig pågår det en dragkamp om Albert Grønbæk. Charlotte FC har fått avslått minst ett bud på dansken, på i underkant av hundre millioner.
Det er ikke utenkelig at Glimt kan dra inn over 200 millioner kroner i ren overgangssum før januar blir til februar.
– Norsk fotball har tatt enorme steg og det er veldig positivt. Det er spillersalg som er hovedinntekten til norske klubber. Men høye summer betyr også at det blir inflasjon på spillerlønninger og at det blir dyrere å hente spillere. Det er en konsekvens av dette, sier Tunold i Stabæk.
Norsk eliteseriebarometer gir ham rett. Tallene for 2022 viser at kun fire av klubbene i Eliteserien hadde positivt driftsresultat før spillersalg.
I snitt forbedret klubbene sitt resultat med 14 millioner på spillersalg i 2022.
Bodø/Glimt hadde inntekter på over 300 millioner kroner i 2022, og det er ingen grunn til å tro at det tallet er lavere for 2023.
Det siste året har både Molde (David Fofana) og Rosenborg (Casper Tengstedt) solgt enkeltspillere for hundre millioner eller mer.
Rune Bratseth styrte Rosenborg-butikken under trøndernes storhetstid med blant annet 13 strake seriegull. Den tidligere sportsdirektøren mener Glimt suksess på banen og i banken bare må være til inspirasjon for resten.
– Det er med Glimt som det var med Rosenborg: De har ressurser, men de har skaffet dem selv. De andre må bare bli flinkere. At noen går foran og viser at ting er mulig var bra da, og det er bra nå, fastslår Bratseth.
– Hvis Bodø/Glimt drar inn nye 200 millioner i dette vinduet – bør de bruke pengene på erstattere i Norge for å legge igjen mest mulig i norsk fotballøkonomi?
– Det tror jeg ikke de skal tenke på. De må gjøre det som er riktig for dem, svarer Bratseth.
Brann kom nærmest Bodø/Glimt i Eliteserien i 2023. Før 2024-sesongen deler ikke daglig leder Christian Kalvenes frykten for at nordlendingene skal stikke fra eller gjøre Eliteserien kjedelig.
– Jeg prøver å se annerledes på det. Nå er det flere norske klubber som har gjort ganske gode salg på 30–40 millioner kroner. Norsk fotball i en mye bedre posisjon til å komme inn i gruppespill i Europa og selge for store summer, mener Brann-sjefen.
– Det hadde vært en utfordring om det kun gjaldt én klubb, slik det gjorde da Rosenborg var på sitt beste. Glimt har kommet fra et sted, de har skapt sin egen suksess, og det gjør at jeg ikke føler meg demotivert på våre eller andre klubbers vegne, sier Kalvenes.
– Hva sier du til at lønninger og overgangssummer internt i norsk fotball ser ut til å bli en del høyere enn tidligere?
– Mer penger inn betyr mer press på disse parameterne. En naturlig utvikling når flere klubber har gjort det bra, sier Branns daglige leder, som sier klubben øker budsjettet fra 2023 til 2024. Det gjelder både totalen (kvinnelaget inkludert) og posten for lønnsbudsjettet til herrenes A-lag.
Einar Håndlykken i Odd peker på at jevnbyrdigheten i Eliteserien har vært en styrke. Tross Bodø/Glimt og Moldes økonomiske forsprang mener han fortsatt at det ikke er gitt hvem som vinner gull eller hvem som rykker ned.
– Men en ting vi kan ta hensyn til det i neste rettighetsperiode er premiepengene og hvordan de fordeles. Her kan vi jevne ut forskjellene litt, tenke litt mer amerikansk. Den forskjellen på ti millioner er ikke lenger så mye penger for de beste, men betyr ganske mye for oss lenger ned, sier den daglige lederen for eliteserietier Odd.