VG har fått slippe til på innsiden med ansiktsmaske og laaang avstand til hopperne og støtteapparatet foran det prestisjetunge Nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen på første dag av 2021.
Inne på turiststengte Mercure Hotel - der laget bor - og i de akkrediterte områdene i den gamle, men moderniserte OL-bakken fra 1936 er det strenge regler. Munnbind, plasthansker, avstand, separate hotellrom og ingen kameratslig mingling - slik som har vært fast kutyme i hopplandslaget - før pandemien lammet verden.
Mamma Egner farget håret gult: – En hyllest til Halvor
Tyskland har stengt ned. Fredagens årlige folkefest i den berømte hoppbakken går uten publikum. Folkelivet i den bayerske vintersportsbyen er fraværende. Alt er strengt regulert.
Det meste handler om kampen mot corona. For de norske hopperne handler det imidlertid om kampen mot Karl Geiger. Tyskeren leder etter seieren i åpningsrennet i Oberstdorf. Men jages av Marius Lindvik (tredjeplass) og verdenscuplederen Halvor Egner Granerud (fjerdeplass).
– Skrekkscenarioet er at vi får et smittetilfelle, og håndteringen av dét. Det hadde blitt en voldsom utfordring, for vi ser på andre lag at det kan skje. Østerrike, Tyskland og senest nå Polen har vært rammet på ulike måter, sier Alexander Stöckl.
Han fikk kjenne på kroppen de kaotiske tilstandene da det polske laget først ble utestengt etter at Klemens Muranka testet positivt på viruset - så tatt inn i varmen igjen etter negativt resultat fra samme mann - foran åpningsrennet i Oberstdorf. Norge og Polen bodde på samme hotell. Men panikken nådde aldri nordmennene fordi det aldri vær nærkontakt ifølge Stöckl. Lokalene ble vasket ned. Polakkene ble isolert.
Lindviks ukjente tannlege-drama: – Går på smertestillende
– Når det kommer til smittevern vil jeg påstå at våre gutter er flinkest i klassen, sier Stöckl.
Landslagstreneren synes ikke annerledes-sesongen er krevende. Men han medgir at det går bort mye tid til logistikk. Hele tiden er det nye regler å forholde seg til. Alt etter hvilket land man reiser til. For Robert Johansson har vinteren vært et liv med maske og hjemmeisolasjon på Lillehammer når han ikke er på trening eller ute på tur.
– Jeg håper vi snart er tilbake til normalen igjen. Det er annerledes og ensomt. Vi kan ikke gå rundt og skravle med hverandre, men vi bruker heldigvis mer tid sammen rundt matbordet, sier Robert Johansson.
Det norske laget har et eget avstengt rom hvor de spiser. De har plasthansker og munnbind på når de forsyner seg av buffeten. For å slippe en ekstra runde med verneutstyr ringer Kenneth Gangnes (servicemann) til Marius Lindvik - som sitter til bords med hvit duk fem meter unna - med spørsmål om han kan ta med favorittjuicen til den gamle storhopperen.
Sånt blir det latter av. Naturligvis. Og Halvor Egner Granerud synes åpenbart det er slike sprell som er helt nødvendig, fordi han ikke tror livet løper helt som før, selv når pandemien er jagd på dør.
– Jeg ser for meg at vi er «skadet» for en del år fremover, og at det vil ta tid før vi begynner å håndhilse og klemme på hverandre igjen, for det skjer neppe over natten, sier Halvor Egner Granerud.