I en uttalelse skriver ledelsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) at de mener et budsjett på 78 millioner for helse og sanitet i forbindelse med et OL i Tromsø er realistisk.
- Det mest realistiske scenario er legevaktarbeid og ikke spesialisthelsetjeneste. De største kostnadene for oss blir ambulansetjenesten for å transportere pasienter til legevakt og evtentuelt sykehus, forklarer rådgiver Magne Johnsen.
Han viser til erfaringer fra OL på Lillehammer og andre steder hvor det først og fremst er et økt behov for behandling av småskader, i forbindelse med at tilreisende blir syke.
- Risikoen for mer katastrofelignende tilstander er vanskelige å budsjettere, poengterer han.
Mest for kommunen
De fleste skadene vil sannsynligvis belaste legevakten, noe som gjør at de må være døgnåpne. I tillegg kan det være aktuelt å åpne en legevakt i sentrum. Dermed peker UNN på at den kommunale helsetjenesten vil få det meste av de ekstra kostnadene, men også dette skal det være kalkulert for innenfor et budsjett på 78 millioner.
Dette tallet er funnet med utgangspunkt i regnskapet for OL på Lillehammer. Kostnadene er framskrevet til dagens nivå og ganget opp med en faktor på 1,5 fordi de regner med flere deltagere i 2018 enn det var i 1994.
UNN har ikke gjort detaljberegninger i forhold til beregningene.
Hjelp til sykehotell
Departementet har spurt UNN om det er nødvendig med investering i infrastruktur, noe de har avslått. Ledelsen mener det er fornuftig, men ikke påkrevd, å ha et pasienthotell klart til et eventuelt OL-arrangement.
Et nytt pasienthotell med 200 flere plasser enn dagens, står først på Helse Nord sin langtidsplan i 2018. Likevel håper UNN å få til en løsning før den tid, kanskje med en privat aktør. Et OL vil kunne dekke en liten del av kostnadene.
- Det ville være en god hjelp til å finansiere et pasienthotell, sier Johnsen.
UNN regner med at de kan tjene rundt 10 millioner på utleie av sengeplasser under OL, noe som fortsatt vil være en relativt liten andel av de totale kostnadene.
