Han mener kunnskapen i bransjen er for dårlig.
Han sier også at det altfor ofte er følelser, bekjentskap og synsing som avgjør hvilken type kunstgressbane man velger.
– Du skal selge mye vafler hvis du bommer på innkjøp av nytt organisk innfyll, sier han til VG.
Salgsforbudet av gummigranulat vil tvinge frem en enorm omstilling. Gummigranulat, altså opphogde bildekk, er det vanligste fyllet i norske kunstgressbaner.
Stor usikkerhet rundt kvaliteten på organiske innfyll, som kork, oliven, kokos, bjørk og sand, gjør at Norges Fotballforbund har en uttalt anbefaling om å fremdeles velge gummigranulat.
En overgangsperiode på åtte år gjør dette mulig.
NFF har likevel fått kritikk for denne holdningen.
Vidar Espeland forstår NFF. Han etterlyser mer kunnskap om de organsike innfyllene, og han ber leverandørene ta et større ansvar. I tillegg vil han ha mer kritiske banekjøpere.
Konsekvensene han frykter er baner som ikke fungerer, og vinterstengte baner.
– Som kjøper er du ganske prisgitt leverandørene. De står med all makt til å forklare hvordan innfyllet vil fungere gjennom de ulike årstidene, sier han.
Espeland jobber for Kiwa med testing og kvalitetskontroll av kunstgressbaner. VG møter ham på Romsås i Oslo, der Bjøråsen-banen skal bli ny og fylles med kork.
En rekke krav – som støtdemping, rotasjonsmotstand, planhet, ballsprett og drenering – må oppfylles for at banene skal godkjennes, og for å kvalifisere for utbetaling av spillemidler.
Kiwa skal opptre uavhengig av bransjen.
Espeland føler at de fleste leverandørene ønsker å være seriøse, men at kunnskapen om det de selger ofte er for overfladisk, spesielt når det gjelder holdbarhet og vedlikehold.
Han etterlyser laboratorietester som kan fortelle hvordan det vil fungere under nordiske forhold. Å vise til rapporter fra Nederland, Tyskland og Frankrike blir feil, mener han, fordi klimaet er mildere der.
Han tror det i dag er «veldig tilfeldig» hva et idrettslag ender opp med, og hvilken leverandør man går for.
– Det går mye går på relasjon, og selvfølgelig pris. Så kan man fort bli blendet av lovnadene om at det vil fungere. Men kan de vise at det er testet over tid på nordiske forhold?
Han oppfordrer idrettslag, kommuner og andre banekjøpere til å sette seg grundig inn i vedlikeholdsplanen, og behovet for etterfylling av innfyll.
– Vi vet at organiske materialer er vesentlig dyrere enn gummi. Hvor mye vil det koste å etterfylle? Du skal selge mye kaffi, vafler og ha mye kontingent for å klare å drifte en sånn bane, for det er dyrt.
Leif Torvestad er daglig leder i Sport Surface, som har solgt og installert kunstgressbaner i snart 20 år.
– SBR (gummigranulat) har i 20 år vært det beste og desidert billigste innfyllet å spille fotball på. Målet er å finne et alternativ som har de samme egenskapene, men det har vist seg at det ikke er lett, sier han.
Torvestad mener det er produsentene som er ansvarlig for å teste produktene.
– Det skjer ting hos produsenter i Europa. Nå har de kniven på strupen. De må finne alternativ, ellers er markedet dødt, legger han til.
Torvestad reagerer på konklusjonen om at det ikke finnes alternativ som både er utprøvd og gode nok.
Han trekker frem et innfyll bestående av en organisk blanding av kokosnøttfiber og kork.
– Det har vi hatt i 17–18 år og det er på 500 baner i verden. Vi har bygd over 30 baner med det de siste tre-fire årene. Det fungerer kjempebra, men ikke om vinteren.
– Det har bedre spillmessige egenskaper enn gummi.
– Hva tenker du om NFFs anbefaling om å bruke gummigranulat?
– Ingen kommentar.
– Hvorfor ikke?
– Nå er det et forbud, og da må vi tenke nytt og annerledes. Gummigranulat er fortid.
– Dere selger det fortsatt?
– Vi selger fortsatt. Hvis kunden vil ha gummibane, så selger vi selvfølgelig det. Men vi prøver å selge inn en miljøvennlig bane først.
– Om vinteren da?
– Vårt alternativ er ikke et godt alternativ, og da er kanskje gummi det beste alternativet. Hvis klubbene ønsker det, så er det deres valg.
NFFs anleggssjef Øyvind Moltubakk sier at mer testing er i tråd med fotballforbundets strategi.
– Det er det vi ønsker oss, og det er derfor vi anbefaler SBR (gummigranulat) samtidig som vi jobber frem alternativene over tid. Da må vi være kritisk til det som kommer og få det ordentlig dokumentert før vi anbefaler andre løsninger.
– Bør leverandørene ta et større ansvar for å undersøke hvordan alternativene fungerer over tid?
– Jeg skulle ønske de var tydelige på hvilke erfaringer de har hatt i nordisk klima, og hvilke usikkerhetsmomenter som er knyttet til det. Jeg håper og tror mange gjør det.