Å få storklubbene forbannet bør glede hele Tromsø

KOMMENTAR: Meningsmålinger vinner ikke valg. Treningskamper vinner ikke poeng i serien. For TILs del har de likevel fått mange av svarene de trengte – på kort tid.

LURT SMIL: Her går Gaute Helstrup (til venstre) fra dommerne etter kampen. Dag-Eilev Fagermo gestikulerer og diskuterer. LURT SMIL: Her går Gaute Helstrup (til venstre) fra dommerne etter kampen. Dag-Eilev Fagermo gestikulerer og diskuterer. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Generalprøven var akkurat blåst av i Oslo. TIL hadde vunnet 4–3 mot Vålerenga foran et folketomt Intility Arena. TV-sendingen viste reprise av de syv målene som var scoret, samtidig som dommerne stilte seg opp ute på banen for å takke spillerne for kampen.

Dit kom også hovedtrenerne Gaute Helstrup og Dag-Eilev Fagermo. Førstnevnte skulle rekke et fly nordover et par timer senere, og kunne smile litt. Tross alt hadde TIL slått en av gullkandidatene i årets Eliteserie, en uke før sesongstart.

Fagermo på sin side hadde, som vi ser på bildet, mer å fortelle dommerne om. Kanskje snakket han om situasjonen, da Tomas Totland gikk i duell med Vidar Örn Kjartansson innenfor TILs 16-meter noen få minutter tidligere? Som han trolig ville mene var straffe, men som hoveddommeren ikke valgte å dømme på. Eller skulle han kanskje fortelle dommeren veien til nærmeste pub?

Frustrasjonen og følelsene Fagermo er kjent for, som er bra for engasjementet rundt norsk fotball, kan vi nok uansett spore tilbake til hva TIL gjorde i Oslo. Scenene etter kampen ville nok vært annerledes om Vålerenga, med sitt opphaussede mannskap, hadde slått TIL komfortabelt.

Hva TIL har å komme med etter en lang vinter uten treningskamper som referanser, og med til dels dårlige treningsforhold, er Fagermo ikke den første til å oppdage. Også i Bodø/Glimt-leiren ble de skremt av hvor gode TIL var på å gjøre dem dårlige for et par uker siden.

Vi som har fulgt TIL en stund har sett at «Gutan» i enkelte årganger har levert godt mot gode lag, og desto dårligere mot de svakere. Ideen om Robin Hood-effekten, om å ta fra de rike og gi til de fattige, har levd godt i Tromsø.

Stående på terskelen til comeback-sesongen i Eliteserien satte TIL bevisst opp treningskamper mot tre av de aller beste lagene i landet. Det kunne gått alle veier. Oppkjøringskamper har en interessant dynamikk. Taper du alt, er det «bare treningskamper.» Vinner du, er det viktig å ta med seg opplevelsene videre inn i seriespillet.

Sannheten er selvsagt noe midt imellom. Foran et valg kommer det jevnlig meningsmålinger. Disse tas gjerne med en klype salt frem til valgkvelden. Men likevel er det svært stor grunn til å lytte til disse, hvis et parti på en rekke målinger går merkbart mye frem eller tilbake.

På samme måte har TIL levert godt i perioder av alle tre treningskampene mot Glimt, RBK og VIF de siste ukene, og det bør reflekteres i hva vi får se kommende helg i Bodø når poengene står på spill.

Mot Vålerenga var det interessant å se hvordan TIL klarte å variere spillet offensivt mot et veldig ballsikkert hjemmelag. Pasningsvalgene var gode, og skapte muligheter. Og dessuten ble det ikke forutsigbart, spesielt med kaptein Ruben Yttergård sentralt. Han styrte mye av spillet, men laget fant også andre muligheter. Spesielt med Runar Espejord som oppspillspunkt.

Så var det også gledelig at Lasse Nilsen gjorde det så bra på venstrekanten. En potensielt stor profil som mange har ventet på i årevis. Fortsetter han som mot Vålerenga, vil TIL ha mye å glede seg over.

På minussiden så laget litt utrygt ut defensivt. Rommene mellom midtstopperne var, spesielt i starten, for store, og Vålerenga slapp litt for enkelt til midt i banen. Samtidig er det viktig å ha med seg at TIL her møtte laget med de trolig beste individualistene i Eliteserien. I serieåpningen møter de også et lag som scoret 103 mål forrige sesong.

Hvor TIL er om få uker, vil gi svaret på om jobben som er gjort i vinter er god nok. Nå telles det ned mot seriestart, og kanskje kan nye kjente trenerprofiler bli forbannet etter å ha møtt TIL. Det er jo alltid morsomt – for oss i Tromsø i hvert fall.