TROMSØ/UTRECHT: Han er kjent for sin snerrende stemme, samt en basslyd som kan skrelle panseret av en bulldoser. Torsdag fronter kultfiguren Ross Knight sitt band Cosmic Psychos på Buktafestivalen, og det var en overraskende blid og hyggelig australier som tok telefonen timer før bandets konsert i Nederland forleden.

– Hvordan går Cosmic Psychos europaturné så langt?– Det går veldig bra! Vi har alltid likt å spille i Europa. Siden første gangen vi reiste hit for snaut 30 år siden, har vi fått så mange gode venner at turneer nesten er som å reise rundt og drikke med gamle kompiser. Vi kan ikke vente på å komme oss opp til dere i Tromsø for første gang!

– Jeg gleder meg også! Det virker som om dere også holder konserter med gamle kompiser? Dere spilte vel med Mudhoney i går – et band som for øvrig også har spilt på Buktafestivalen – som jeg vet er store Cosmic Psychos-fans.– Ja, det var fantastisk å spille med Mudhoney! De var et av et knippe band på slutten av 80-tallet som startet opp med mye av den samme «attityden» som oss. Vi var begge opptatt av 60-tallets psykedelia og pønken fra 70-tallet, og hadde den samme gjør-det-selv-filosofien.

– Deres siste album «Cum the Raw Prawn» var en av fjorårets beste plater i min bok. Hvordan holder dere et såpass høyt nivå, etter over 30 år med pønkrock og et beryktet inntak av pilsner?– Det var noen folk som fortalte oss at vi burde bruke litt mer tid på platene våre, og kutte ut bannskapen i tekstene. Vi endte opp med å skrive sangene «on the spot» i studioet, og stappe inn så mange fyord som mulig. Så den siste plata var egentlig vår langfinger til dem som prøver å fortelle oss hvordan vi bør gjøre ting, hehe. Vår filosofi er: Hvis det ikke er ødelagt, ikke prøv å reparere det!

– Cosmic Psychos har et særegent og veldig australsk sound. Er dette bevisst, eller noe som ble til ved en tilfeldighet?– Det er helt tilfeldig! Vi synger akkurat slik som vi prater. Jeg har aldri forstått hvorfor engelske og europeiske band prøver å låte som amerikanere. Vi er stolte av å være australiere, ikke av den forbanna regjeringen vår, men av holdningen at det lov til å ha det gøy og ta seg en øl eller to.

– Humor har alltid vært en stor del av musikken deres. Hvorfor tror du nettopp det er så sjeldent?– Jeg tror det har mye å si at jeg ikke ser på meg selv, eller kaller meg selv for musiker. Hvis noe irriterer meg, prøver jeg å synge om det på en humoristisk måte. Hvis du vil høre låter som prøver å redde verden – lytt til U2, eller noe slikt! Hvis du har problemer med kjerringa, ungene eller jobben – lytt til The Cosmic Psychos! Vi løser hverdagsproblemer, ikke verdensproblemer.

– Som australiere: Har dere forberedt dere på det arktiske klimaet som vil møte dere på en utendørsfesival i Tromsø?– Nei. Hjemme i Victoria-regionen er det vinter nå, og vi har hatt temperaturer ned mot nullpunktet på nattetid, så jeg bryr meg ikke om det blir varmt eller kaldt der oppe. Jeg gleder meg til å oppleve de lange dagene med midnattssol. Det betyr jo at jeg kan drikke meg full tre ganger på en dag, hahaha!

– Du er det siste gjenværende originalmedlemmet av bandet. Hvordan vil du sammenligne dagens besetning med tidligere utgaver av Cosmic Psychos?– Jeg var 20 år da jeg startet bandet, og nå er jeg 54 – så det er mye som er annerledes. John (McKeering – gitar) og Dean (Muller – trommer) er som mine brødre, og vi har et godt partnerskap i tillegg til vennskap, der de har like mye musikalsk input som meg. Jeg vil ikke si noe negativt om tidligere bandmedlemmer: Alle besetninger av Cosmic Psychos var på ett tidspunkt den beste. John har vært med i 12–13 år, og John hadde allerede spilt mange konserter med oss da vår forrige gitarist Robbie (Watts) døde, så vi har spilt sammen lenge nå.

– I tillegg til å spille i Cosmic Psychos, jobber du til daglig som bonde. Hva er egentlig linken mellom pønkrock og jordbruk?– Holdningen! Jeg har min egen gård, hvor det ikke finnes noen regler annet enn at bannskap og øldrikking er påkrevd. Gården er som mitt eget land, hvor jeg bestemmer.

– Til helga spiller dere jo også på låven til en venn av meg, som har egen gård utenfor Oslo. Der har dere spilt en gang før, og hvordan gikk det? Selve konseptet med Cosmic Psychos på en låve fremstår jo som helt perfekt.– Det var helt fantastisk! Bookingagenten vår ringte oss og sa: «Gutter, det er en fyr i Norge som prøver å booke dere til å spille i et skur. Dette høres ganske merkelig ut, og jeg er litt usikker på hele greia.» Jo mer han fortalte, dess mer overbevist ble vi om at dette hørtes ut som en kjempegod idé, haha!– Den konserten utenfor Oslo endte vel opp som den beste på hele turneen. Det er en av de morsomste tingene vi har gjort som band. Han eieren, Pål Erik, hadde nettopp fått en nydelig datter, men ordnet en fantastisk grillfest og kveld for oss. For en fyr!

– Haha, legendarisk! Har du noen avsluttende ord til tromsøværingene som aldri har sett Cosmic Psychos tidligere?– Ikke døm boka etter omslaget – da får dere bare lyst til å kaste oss i havet! Vi er egentlig en snill gjeng, og gleder oss!