Mortensnes: – Jeg har fått tid til veldig mye. Jeg har overhodet ikke kjedet meg, men hatt et veldig godt liv, forklarer Hans Petter Giæver, som ikke ser noen grunn til å angre på noe han har foretatt seg.
For to år siden flyttet 85-åringen inn på Mortensnes sykehjem, etter å ha bodd en periode på korttidsavdelingen Tromsøysund. Her, på avdeling Utsikten, ser han over til Kvaløya fra rommet sitt.
– Jeg liker meg godt her, utsikten er fantastisk, påpeker 85-åringen.
Vokste opp på gård
Hjerneslaget som inntraff for tre år siden rammet imidlertid hardt. Det gikk ut over taleevnene hans og slaget førte også til at han havnet i rullestol, lam i store deler av kroppen.
– Siden den tid har jeg fått logopedhjelp én gang i uken, forteller Giæver, som den dag i dag fortsatt sliter med å snakke.
Hukommelsen er det likevel ingenting i veien med og når Giæver bare får litt tid på seg, forteller han gjerne om livet han har levd.
Han kan fortelle at det først var for 12 år siden han flyttet til Tromsø. Før den tid bodde han på Lyngseidet, der han også er født og oppvokst.
– Jeg vokste opp på en stor gård der vi hadde både kyr, sauer og hester, forteller 85-åringen.
Mens mange på den tiden hadde lite penger, led ikke familien Giæver, som inkluderte fire barn, noen nød.
– Vi hadde god råd da jeg vokste opp. Det jeg først og fremst forbinder barndommen med, var at vi gikk mye på tur, både sommer og vinter. Ikke bare i nærområdet, men vi reiste til både Sverige og Finland for å gå på ski, forteller han.
Det eneste dramatiske Giæver kan huske fra barndommen sin skjedde i november 1944.
– Da ble familien min tvangsevakuert til Borkenes i Kvæfjord, noe som var trist. Heldigvis fikk vi flytte hjem igjen i juni året etter, forteller han.
Les Johanne Lakselvs (97) historie.
Vellykket forretningsmann
Fra sine syv år på folkeskole, som lå mellom Lyngseidet og Kjosen, er det spesielt ett fag Giæver foretrakk.
– Jeg likte regning godt. Jeg var ganske god i hoderegning, noe jeg fortsatt er den dag i dag.
Det fikk han god bruk for da han i 1952 begynte som medarbeider i sin fars forretning på Lyngseidet, en bedrift han overtok sammen med broren sin 15 år senere. Etter hvert utvidet de butikken til å inneholde både postkontor, bensinstasjon, kafé, campingplass og hotell.
– Driften gikk veldig bra, så der jobbet jeg faktisk helt til jeg ble pensjonist, forklarer han.
Ved siden av jobben engasjerte Giæver seg også på flere områder. Han har vært medlem av skolestyret og representerte Høyre i kommunestyret.
– Jeg har vært Høyre-mann hele livet og interesserer meg fortsatt for politikk, forteller Giæver, som også var formann i NAF, avdeling Nord-Troms i mange år, noe han ble tildelt forbundets gullmedalje for.
Giæver var også medlem av Lyngen menighetsråd og kommunens kirkelige fellesråd i seks år. I 2004 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin innsats.
Les Reidar Bergs (90) historie.
Møttes under midnattssola
Til tross for at Giæver brukte mye tid på jobb og ulike verv, fikk han også tid til andre ting. I 1959 giftet han seg med kona Marit.
– Jeg var 30 år da vi giftet oss, ti år eldre enn henne. Vi møttes på en midnattssoltur i Lyngenfjorden. Jeg husker jeg sa til henne: «Jeg slipper deg ikke». Det gjorde jeg heller ikke, og siden har det vært oss, forteller 85-åringen.
– Nesten hver dag får jeg besøk av kona mi. Hun er så sprek at hun omtrent daglig går tur i lysløypa. Nylig var hun også på ferie i Arguineguin i Spania sammen med noen venninner. Før jeg fikk slag, brukte vi ofte å reise på ferie dit sammen, minnes Giæver.
Les Herdis Pedersens (87) historie.
Hjerte for musikk
At han ikke lenger er i stand til å reise på slike turer, har ikke bare vært lett å takle.
– Det er litt bittert å sitte i rullestol, innrømmer han.
Til tross for dette synes ikke 85-åringen det er ille å bli gammel.
– Det er ganske bra og jeg synes i grunnen av dagene ikke er spesielt lange, sier Giæver, som foruten kona også får besøk av sine tre døtre og to barnebarn når de tar turen til Tromsø.
– Jeg har tre kjekke døtre. Ei bor i Narvik, ei på Røros og ei i Oslo, forteller Giæver.
Når han ikke har besøk, får 85-åringen tiden til å gå blant annet ved å lese aviser, se skiskyting på TV og høre på musikk.
– Jeg fikk tidlig interesse for musikk. Jeg lærte å spille piano i 6-7-årsalderen, senere hadde vi flygel hjemme. Da gikk det både i gamle slagere og klassisk musikk. Nå liker jeg særlig å høre på Beethoven og Schubert, forteller han.