LØrdag er dagen Svendsen har ventet lenge på. Etter måneder med planlegging, innspilling, øving og skriving er Mats Svendsen klar for konsert på Kulturhuset. Takket være gode venner og nettverk har Mats selv kunnet tatt alt i sitt eget tempo. Det er kompromissløst formen som bestemmer aktivitetsnivået, og han har blitt godt vant til å måtte avlyse avtaler på kort varsel på grunn av formen.

iTromsø har tidligere skrevet om den hjertesyke 30-åringen som har bestemt seg for å oppfylle sin største drøm – å jage drømmen om en musikkarriere. Alt starter med å spille for en, forhåpentlig, fullsatt sal i Kulturhuset.

– Tross jevnt og trutt billettsalg, er det foreløpig fortsatt noen ledige plasser, så folk må gjerne ta med en venn, sier Svendsen og ler, tydelig full av selvironi.

Det mangler ikke på galgenhumor. Eller nervøsitet.

– Jeg har ikke sovet spesielt mye i natt, og kommer sikkert ikke til å gjøre det natt til i morgen heller. Jeg kunne jo sagt at jeg har lagt pianoet på hylla fram til konserten, men det ville jo bare vært løgn. Jeg kommer sikkert til å spille hele natten, sier Svendsen og følger opp med nok en latterkule.

Støttespiller

Med noe over 20 prosent hjertekapasitet må han ta mange forholdsregler. Bandet er forberedt på gjennomspilling som planlagt, tilpassing etter Svendsens form, eller å lage eget show dersom Svendsen trenger en pause bak scenen.

– Uansett kan jeg love en uforglemmelig kveld. Symbolikken i å realisere drømmen er minst like viktig som selve musikken. Jeg håper dette kan inspirere andre til å leve mens de er i livet, sier han.

Ei som kjenner til hvordan det er å ønske mye, men ikke klare alt, er Inger-Helén Hjemvoll. Hun fikk nytt hjerte og ny nyre i juni i fjor, etter å ha levd med 20 prosent hjertekapasitet og en tredjedel av ei nyre siden 2007. Svendsen tok kontakt med Hjemvoll i januar, og siden den gang har hun vært en av hans største støttespillere.

– Å komme i kontakt med Inger-Helén har betydd veldig mye for meg. Den erfaringen jeg hadde med hjertesyke fra før av var den jeg fikk innenfor sykehusets fire vegger. Å se på Inger-Helén er noe helt annet. Når hun forteller om erfaringer og opplevelser er det med en helt annen tyngde i ordene enn det jeg får fra andre, sier Svendsen.

Transplantasjon

Prosessen rundt en eventuell transplantasjon har opptatt tankene til Svendsen lenge. Å møte Hjemvoll, har bidratt til at han nå tør å konfrontere de tøffe mentale utfordringene knyttet til en transplantasjon.

– Hun har hjulpet meg med å få et mer nyansert bilde på transplantasjon, og når jeg ser hvilken form hun er i nå er det helt utrolig. Jeg vil jo leve, samtidig som det er en veldig merkelig tanke at noen andre må dø for at jeg eventuelt skal få et hjerte, sier Svendsen.

– Men da er det viktig å huske at den personen aldri hadde noen annen mulighet, skyter Hjemvoll inn.

–Jeg kjenner meg veldig igjen i tankene til Mats, for jeg har jo tenkt de selv da jeg var på samme sted i prosessen. Det ville vært umenneskelig å ikke skulle tenke på at noen må dø for at man selv skal leve, men de som er organdonorer har tross alt tatt et bevisst valg på at det var det de ønsket, sier Hjemvoll.

Å peke på hva som konkret skremmer Svendsen fra en operasjon er vanskelig.

Frykt for det ukjente

– Mest er det vel frykten for det ukjente. Selve operasjonen er jo også en stor greie. Legene sager tross alt opp brystbeinet og brekker det til siden. Det er ikke uten risiko, sier Svendsen.

– Det mentale arbeidet er viktig, og det er naturlig å kjenne på tankene Mats forteller om. Jeg tenkte det samme, men vi bearbeider nok tankene på litt forskjellige måter. Jeg ble dårlig såpass brått at min tankeprosess måtte gå raskere, sier Hjemvoll.

Hun understreker at trass hennes brede smil, mange fjellturer og fullføring av fem kilometeren på KK-mila, er ikke hver dag like rosenrød, selv etter operasjon.

– Å komme seg etter en transplantasjon er ingen ”walk in the park”, man må gå på medisiner resten av livet og ikke hver dag er like god, men dette er en veldig liten pris å betale, påpeker Hjemvoll.

– Samtidig setter man jo mye større pris på de små tingene etter å ha blitt syk, skyter Svendsen inn.

Takknemlig

– Jeg er veldig glad for å kunne oppfylle drømmen min om min egen konsert, og jeg er veldig takknemlig for all støtte jeg har fått fra LHL og alle andre. Jeg skulle bare ønske at jeg ikke hadde ventet i 30 år og at det måtte en alvorlig hjertelidelse til før jeg turte å hoppe ned fra det beryktede gjerdet. Men det viktigste er at jeg i hvert fall er i gang, sier Svendsen.

Hjemvoll får ikke med seg Svendsens konsert, men er fast bestemt på at det skal by seg flere muligheter.

– Hvis jeg bare skulle gitt et råd om hjertetransplantasjon ville det vært ”gjør det!”. Det blir tungt både fysisk og psykisk, men det er så verdt det å kjenne at man får kroppen sin tilbake, sier hun.

– Jeg blir svar skyldig. Det er to enkle ord. Det ligger så mye i de to ordene. Jeg setter veldig pris på at hun er så åpen om egne erfaring som viser at rådet hennes ”gjør det” vil gi et bedre liv, sier Svendsen.

COACH: Inger Helen Hjemvoll har hjulpet Mads Svendsen med å takle hjertesykdommen. Begge mener at humor og humør er vesentlige faktorer for å leve med alvorlig hjertesykdom, og latterkulene sitter løst. Foto: Tom Benjaminsen