I et innlegg i Nordlys 21.05.15 svarer Flyktningtjenestens leder Lars Tore Norberg på kritikken mot tjenesten han har ledet de siste 14 år. Norbergs ufullstendige eller manglende forklaringer på økonomiske og flyktningfaglige forhold reiser dessverre bare enda flere spørsmål rundt driften av Flyktningtjenesten i Tromsø.

Bakgrunnen for det Norberg kaller «mediestormen» mot Flyktningtjenesten, er at en tidligere ansatt har tilstått å ha svindlet staten gjennom Flyktningtjenesten for 4,5 millioner i løpet av 7 år. Er det ikke naturlig at dette blir en stor sak i den lokale pressen og at det offentlig stilles spørsmål ved økonomistyringen i enheten?

Hvordan kunne da bedrageriet foregå?

Forfatterne av dette innlegget er tretten tidligere ansatte i Flyktningtjenesten i Tromsø under Norbergs ledelse. Vi har nylig sendt en bekymringsmelding til Byrådet og Kontrollutvalget i Tromsø kommune på bakgrunn av våre erfaringer. Når vi leser Norbergs innlegg av 21.05.15, kjenner vi ikke igjen den Flyktningtjenesten han beskriver. Ut fra våre kunnskaper og erfaringer spør vi: Hvor god oversikt har Norberg over de forholdene han uttaler seg så skråsikkert om i innlegget i Nordlys?

Mens de fleste undrer seg på hvordan bedrageriet var mulig, forsikrer Norberg oss om at han er god både på bosetting, rapportering og økonomistyring. Med utropstegn! ”Dette er god økonomistyring på detaljnivå. Og det er vi gode til!» Vel, vi blir ikke beroliget, snarere tvert imot. Norberg hevder at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som tildeler tilskuddene til Flyktningtjenesten i Tromsø på over 100 millioner kroner per år, stiller krav til pengebruken ved tjenesten med «millimeterpresisjon.» Dette på tross av at regiondirektør i IMDi Nord, Dulo Dizdarevic, 19.05.2015 uttaler til avisa Tromsø at det ikke er noen form for rapporteringsplikt på integreringstilskudd eller andre tilskudd i deres hovedportefølje. Hvordan stilles så disse kravene Norberg refererer til? Og ikke minst, hvordan følges de opp? Hvis disse kravene eksisterer og følges opp slik Norberg hevder, hvordan kunne da bedrageriet som etterforskes foregå over så mange år?

Faktum er at Tromsø-politikere gjentatte ganger har etterspurt hvordan midlene Flyktningtjenesten mottar blir disponert, uten å få tilfredsstillende svar. Kontrollutvalget i Tromsø kommune hadde allerede satt i gang granskning av Flyktningtjenesten da bedragerisaken ble kjent. Elisabeth Steen uttaler til avisa Tromsø 16. april at kontrollutvalget hadde omprioritert sine planlagte kontroller fordi de hadde fått signaler om at ikke alt sto rett til i Flyktningtjenesten. Kontrollutvalget ville derfor undersøke om Flyktningtjenesten fulgte kommunens regler for offentlige anskaffelser, for fakturaer og innkreving, og om rutinene for internkontroll og rapportering er på plass. Nå har også Byrådet satt i gang full granskning av Flyktningtjenesten.

Enhetsleder Norberg forsøker videre å redegjøre for hvor mye penger Flyktningtjenesten har overført til kommunekassa. Vi håper kontrollutvalget som arbeider med å klargjøre forholdene rundt bedragerisaken og overføring av millionbeløp fra Flyktningtjenesten til Tromsø kommune gir oss tydeligere og mer forståelige svar enn Norberg gjør i sitt innlegg.

Grov overforenkling

Norberg refererer også til statistikk over hvor mange innvandrere som er i arbeid i Tromsø, og tar dette til inntekt for at Flyktningtjenesten lykkes med sitt integreringsarbeid. Til dette er å si at kategorien «innvandrere» består av flere enn flyktninger, som for eksempel arbeidsinnvandrere der det naturlig nok er svært mange som er i arbeid. Det er dessuten flere aktører i Tromsø enn Flyktningtjenesten som jobber aktivt med å hjelpe innvandrere ut i arbeid. Det blir derfor en grov overforenkling å ta statistikken over innvandrere i arbeid i Tromsø som bevis for at Flyktningtjenesten i Tromsø lykkes med sitt integreringsarbeid.

Norberg har også en interessant beskrivelse av hvordan vi kan se dette vellykkede integreringsarbeidet i bybildet. Han skriver: “Mange av dem har blitt boende – og alle er samfunnsnyttige borgere. Du ser dem når du titter etter”. Hvor og hva skal vi “titte etter”? Hudfarge eller andre “flyktning-kjennetegn” definert av flyktningsjefen i internasjonale Tromsø?

At flyktninger i Tromsø ikke har noe som helst å klage på, underbygger Norberg med at Fylkesmannen ikke har noen klagesaker på bordet. Vi kan ikke huske noen klager til Fylkesmannen gjennom de årene vi var ansatt i Flyktningtjenesten heller. For hvem skulle eventuelt orientere flyktningene om deres rettigheter og hjelpe dem å klage? I hvert fall ikke de ansatte i Flyktningtjenesten som fikk klar beskjed fra Norberg om ikke «å opptre som advokater for sine brukere».

Redde for at det å kritisere

Flyktningene er en sårbar gruppe som i liten grad kjenner sine rettigheter eller vet hva de kan forvente av Flyktningtjenesten. De har gjerne opplevd mye traumatisk, og har ofte store utfordringer som gjør det vanskelig for dem å kritisere de tilbudene de får. I tillegg kan manglende ferdigheter i norsk være et hinder for å kritisere den tjenesten de er avhengige av. Videre er mange trolig redde for at det å kritisere skal ha negative konsekvenser for dem. Mange kommer fra land med utbredt korrupsjon der velferd for borgere ikke eksisterer. Ut fra vår samlede mangeårige erfaring som ansatte i Flyktningtjenesten i Tromsø, vet vi at det kan være et langt sprang fra mange flyktninger sine personlige opplevelser med kvaliteten på Flyktningtjenesten i Tromsø til de nasjonale kåringer Norberg refererer til. Hvordan ville Flyktningtjenesten i Tromsø kommet ut hvis man vurderte tilbudet fra brukernes ståsted? Og hvordan kan Norberg ignorere den interne kritikken fra mange ansatte, tillitsvalgte og verneombud som gjennom en årrekke har varslet om klanderverdige forhold innad i Flyktningtjenesten i Tromsø?

Nå håper vi at politikerne i Tromsø kommune grundig undersøker kvaliteten på tilbudet til flyktninger i Tromsø. Heldigvis har Byrådet kjent sin besøkelsestid og setter nå Flyktningtjenesten under lupen – på tross av Norbergs urokkelige tillit til egen fortreffelighet som leder av Flyktningtjenesten i Tromsø.