Når Mo i Rana har fått Nasjonalbiblioteket og Brønnøysund bedriftsregistrene, hva er vel mer naturlig enn at Vadsø blir regionhovedstad? En fisk på sykkel.

I onsdagens Nordlys kommenterte politisk redaktør, Skjalg Fjellheim, regionsammenslåingen og konkluderte med at «Vadsø må bli regionhovedstad». Han argumenterer med at:

«Det er feil å tro at alt må styres fra Tromsø, eller at avstander automatisk taler i Vadsøs disfavør». Skjalg mener at moderne teknologi og digitalisering vil gjøre kilometer irrelevant.

«Vadsø har gode forutsetninger for å lykkes som administrasjonssenter for den nye storregionen i nord», var Fjellheims konklusjon

Ja, omtrent like bra forutsetninger som for å få stablet Norges beste fotballklubb på beina. Det er en fantasi, den har ikke rot i virkeligheten og det er noe man bør slå fra seg så raskt som overhodet mulig.

Tromsø har ifølge siste offisielle tall 74 541 innbyggere. Finnmark har til sammen 76 149. Jevnstore, med andre ord. Av finnmarkingene bor totalt 6.154 i Vadsø. Det er så vidt større enn Finnsnes.

Selv i Finnmark fylke er det ikke logisk at hovedsenteret ligger i Vadsø, ettersom det geografisk befinner seg innerst i et hjørne, og Alta og Hammerfest kan skilte med langt høyere befolkning og faglig kompetanse, med sine drøye 20.000 og 10.000 innbyggere.

Hvor bør regionhovedstaden ligge? Vadsø Tromsø Alta Du må velge et alternativ Din stemme blir nå behandlet... Hvor bør regionhovedstaden ligge? Vadsø 36% Tromsø 50% Alta 14% Du har allerede stemt 1341 stemmer

Allerede før regionsammenslåingen, var det i Finnmark stor splittelse rundt hvor hovedsetet bør være.

Da Øst- og Vest-Tyskland slo seg sammen, var det ingen som diskuterte om Bonn burde være hovedstaden. Ingen har heller argumentert for at regionhovedstaden i det sammenslåtte Hordaland/Sogn & Fjordane bør ligge noe annet sted enn Bergen. Fordi det ville være totalt ulogisk.

I den nye, store Trøndelag-regionen har man ikke vurdert å legge regionhovedstaden til Orkanger eller Verdal. Man har rett nok flyttet Fylkesmann-embetet til Steinkjer, men ikke lullet seg inn i forestillinger om at sentrum kunne ligge andre steder enn i Trondheim.

Regionreformen har gjort at behovene for sterke hovedsentre har blitt enda viktigere. Som vi har sett det i blant annet PCI-saken, er dragkampen om de store, nasjonale ressursene stadig hardere.

Historisk sett, endte Tromsø gradvis opp som kompetanseby, først gjennom at man i 1833 fikk opprettet Tromsø Middel- og Realskole, noe som med årene skulle bli Kongsbakken videregående skole. Siden gymnaset lå i Tromsø, ble etter hvert også Seminaret (senere kjent som Lærerhøgskolen) flyttet fra Trondenes til Tromsø i 1848.

Undervisningskompetansen dette ga ble så en viktig tunge på vektskåla for at universitetet havnet i Tromsø i 1968. Høy kompetanse avler mer investering, også av statlige etableringer, og det har gjort at Tromsø har fått så høy skjerv av de store, nasjonale institusjonene.

Hovedsentrene vi kommer til å konkurrere med fremover heter Trondheim, Bergen, Stavanger og Bodø. Selv om dette er et svært så tøft «heat», er det likevel mulig å kjempe om investeringene for Tromsøs del. Men ikke for Vadsøs.

Med all respekt må man kunne hevde at Vadsø ikke rekker regionhovedstedene sørpå til anklene, hva kompetanse angår, like lite som byen ville vært i stand til å konkurrere med de samme byene innen fotball.

Vadsøs lokale ressurser på det området – Sigurd Rushfeldt og Morten Gamst Pedersen – måtte flytte til Tromsø for å utvikle seg videre. Det samme skjer dessverre på litt for mange andre arenaer også, noe som gjør at Vadsø utarmes når det gjelder mye av den faglige kompetansen. Samme hvor lite man liker det, er det et faktum.

Diskusjonen handler ikke om at alt skal plasseres i Tromsø. Alternativet er at statlige etableringer ikke havner i den nordligste regionen i det hele tatt. Bekymringen for at Finnmark taper innflytelse i den nye regionen bør være betydelig mindre enn redselen for at hele Nord-Norge mister fotfestet i den pågående konkurransen med resten av landet.

«Naboskapet til Russland» blir også trukket fram som en «force» Vadsø har overfor Tromsø. For det første er handelen vi har fått til med russerne på andre siden av grensa ekstremt minimal, for det andre kan man spørre seg hvorfor det skal være ansett som en fordel at regionhovedstaden blir plassert tettest mulig opptil vår største militære fare? Hva er logikken?

Da nasjonalbiblioteket og NRKs lisensavdeling havnet i Mo i Rana, var det som et desperat forsøk på å opprettholde sysselsettingen etter at Jernverket ble nedlagt. Samme gjaldt Brønnøysundregistrene, hvor Telefonsentralen i Brønnøysund skulle automatiseres og telefonoperatørene i Televerket var i ferd med å miste jobben.

I Vadsøs tilfelle ser jeg ikke argumentet for å gjennomføre en slik komplett ulogisk løsning. At Fylkesmann-kontoret og mindre funksjoner havner der, er rett og rimelig. Å gjøre Vadsø til regionhovedstad er imidlertid galskap.

Tromsø er allerede taperen i de fleste veisaker. Jeg tør ikke tenke på hvor ille det blir hvis all hovedadministrasjon flyttes vekk fra byen. Og skulle den først flyttes noe sted, ville Vadsø kommet langt nede på lista over egnede byer.

Vadsø er ikke noe sentralt organ i Nord-Norge-kroppen. Vadsø er en blindtarm.