For noen dager siden orienterte kulturministeren, næringsministeren og arbeidsministeren partene om forslaget de snart skal sende ut på høring. Forslaget innebærer at alle butikker skal kunne holde åpent på vanlige søndager, men ikke på helligdagene og 1. og 17. mai.

380.000 må jobbe søndager

I dag er det forbudt å ha butikker åpne på søndager, med unntak av utsalg under hundre kvadratmeter, bensinstasjoner, hagesentre og butikker på typiske turiststeder. Det er Lov om helligdager som regulerer dette. Regjeringen foreslår at disse unntakene fortsatt skal gjelde på helligdager, slik at butikker som i dag har lov til å holde åpent også på disse tolv røde dagene, skal få fortsette med det, mens resten må holde stengt.

Det dette i realiteten betyr er at de 380.000 som jobber i denne næringen må belage seg på å jobbe på søndagene om regjeringen får gjennomslag. De fleste som jobber i varehandelen jobber allerede annen hver uke tidlig/ sent og hver annen lørdag. Sammenligner man denne bransjen med andre bransjer så jobber ansatte i varehandelen allerede oftere i helgene en andre. De som jobber i andre bransjer enn varehandelen har gjerne jobb hver tredje eller hver fjerde helg.

Mangelfull kunnskap

Når Robert Eriksson sier at ingen skal jobbe mer en 26 søndager i året og at det er en maksgrense med fem søndager på rad, ( dette med forbehold om planlagte endringer i Arbeidsmiljøloven)  betyr dette i realiteten for mange at de må jobbe annenhver søndag og får helga midt i uka, fordi hviletiden ligger regulert i Arbeidsmiljøloven.

Han viser svært mangelfulle kunnskaper om bransjen når han uttaler seg at forslaget ikke innebærer at ansatte i dag må jobbe mere på søndagene.

Bryr seg ikke

Det som gjør meg både opprørt og skremt er at denne regjeringen ikke har villet utrede konsekvensene av dette forslaget slik som både partene og kirka har bedt dem om. Næringsministeren sier at regjeringen har godt nok grunnlag, og at det er en politisk vurdering som ligger til grunn. Her er det det ikke forholdene til ansatte eller næringen som gir grunnlag for forslaget. Tvert om. Dette er svært arrogant av både kultur-, nærings- og arbeidsminister. Dette viser at regjeringen overhode ikke bryr seg om hva partene i arbeidslivet mener.

Det som også bekymrer meg er hvem som skal betale for disse ekstra påførte kostnadene for bransjen. Er det forbrukeren i form av økte priser? Eller er det den ansatte?

Om det er forbrukeren som skal betale så tviler jeg på at det er vilje i befolkningen til dette.

Vanskelig med tariff

Dersom det er den ansatte gjelder følgende; I dag er nesten halvparten som jobber i varehandelen ikke omfattet av en tariffavtale. De fleste lønnes etter tariff i dag, men vi frykter at dette er det første arbeidsgiversiden vil se på om de kan spare noe på.

Har du ikke tariffavtale er du kun omfattet av Arbeidsmiljøloven sine bestemmelser. Den sier du skal ha lønn, men ikke hva du skal ha. Klart det vil bli vanskeligere å få tariffavtaler også i fremtiden, fordi den gir bestemmelser om tillegg for kveld og helgearbeid samt 12% feriepenger.

Det jeg sitter med som erfaring som fagforeningsleder er at mange som jobber deltid er redde for å organisere seg samt kreve tariffavtale allerede i dag. Dette er fordi mange ikke får den neste ledige vakta som er ledig. De blir svartelistet. Derfor holder de fleste kjeft, fordi alle trenger en lønn å leve av. Derfor spør jeg om det er den ansatte som skal ta kostnadene? Er det den ansatte som skal betale fordi vi som samfunn egentlig ikke trenger søndagsåpent?

Tvinger seg fram

Det heller ingen snakker om er ringvirkningene for andre yrkesgrupper som også får endrede arbeidstider. Da tenker jeg på renholdere, vektere, transport- og bakeriansatte.

Det vil vel heller ikke være lenge da før det tvinger seg frem at også barnehageansatte må jobbe i helgene. Det er jo nemlig ikke slik at alle som jobber i disse bransjene ikke har barn. Dette er også folk med familie og unger. Ikke alle har familie som kan stille opp som barnevakt.

Jeg blir regelrett kvalm når jeg hører Arbeidsministeren snakke om at den ansatte får så stor valgfrihet selv i sitt arbeidsforhold med alle disse forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven og forslaget om søndagsåpent.  Da vil jeg spørre om han noen gang har snakket med noen ansatte i varehandelen eller forsøkt å jobbe der selv. Arbeidstiden er nemlig ikke noe du bestemmer selv!

Les flere debattinnlegg her!

Jeg ber regjeringen snu i dette spørsmålet. La oss beholde søndagen som en kollektiv fridag!

La oss fremdeles kunne gå i marka samt være på idrettsarrangementer.

La oss slippe å bli et samfunn hvor vi skal kun treffe hverandre på kjøpesentre.

La oss fremdeles gi folk tid til familie og de viktige tingene i livet.

Søndagshandel er ikke en av de!