Det er ofte vanskelig å innse at noe så kontrollerbart og etterprøvbart som velgerstatistikk ikke støtter offerrollen, som kommunestyrerepresentant Ann-Sissel Enoksen (By- og landlista) i mange tilfeller tar, når hun skal inn å argumentere for distriktenes ve og vel. Denne krampaktige metoden gjør ofte at selve budskapet drukner, og det er veldig synd. Fordi distriktene fortjener å bli hørt, med sine utfordringer som er særegne, og faktisk ikke ensartet.

Utfordringene i Ullsfjord på ene siden av kommunen, er ofte helt annerledes enn på Sommarøy og Ringvassøya, og det kunne det vært snakket mye mer om. Men for å få fram dette budskapet, trenger distriktene selv folkevalgte som klarer å formulere hva som er viktig rent politisk for distriktene, og ikke går seg bort i detaljer om valgstatistikk, som ikke kan manipuleres, selv om det nå forsøkes. Da blir det en offerrolle. Har man stilt seg spørsmålet om hvorfor kun 50 deltakere stilte på distriktsbrølet på konstituerende kommunestyre 11.10.23? For er det virkelig «underrepresentasjon» i kommunestyret en kampsak så veldig mange av de som bor i distriktene er opptatte av? Eller er det mer håndgripelige ting, som veier, rassikring, fiskerihavner og mulighet for tomter?

For Ann-Sissel Enoksen velger å bruke tiden sin på et innlegg 27.10.23, til å gå løs på en statistisk analyse, og legger som Mari-Ann Benonisens i innlegg 23.10.23, inn «tolkninger» av hva jeg mener og hvorfor, uten at det er uttrykt. Jeg oppfordrer folk til å gå inn på analysen på bloggen min og finne ut selv. Da vil man fort se at jeg ikke setter deler av kommunen opp mot hverandre, og ikke har valgt å fremheve et av flere funn spesielt. Det er det iTromsø som gjør rent journalistisk. Så det er ikke «noen sak for seg selv», men fakta som de er. Er det noe som setter distrikt og sentrum opp mot hverandre, så er det Enoksen og Benonisen.

Funnene er som sagt entydige. Ja, rent statistisk forholdsmessig så er det nye kommunestyret Sør-Tromsøya og fastlandet betydelig overrepresentert. Men, den kretsen som er sterkest underrepresentert er Nord- Tromsøya. Kvaløya og spesielt Kaldfjord valgkrets og Ramfjorden valgkrets er også underrepresentert. Dessverre for Enoksen, og jeg får ikke gjort så mye med det, siden dette er offisiell valgstatistikk, så er distriktskretsene som er minst 30 minutter unna bykjernen ikke underrepresentert. Det betyr, for å gjenta meg selv, ikke at jeg snakker ned begrunnelsen for et distriktsbrøl. Jeg setter heller ikke sentrum opp mot distriktene, selv om Enoksen mener det er hva man gjør og det er feil. Jeg vil heller kalle det et forsøk på å vri fakta fra Enoksen.

For Enoksen gjør enda et forsøk på å «gruppere» ulike deler av kommunens innbyggere som også Benonisen forsøkte. Det viser også nå hvor feil det kan bli, når man forsøker å manipulere kontrollerbare tall med faste størrelser. For hun opererer nå med 7.000 innbyggere (Benonisen med 10.000), også sammenligner hun med Stakkevollan, og påstår de har under halvparten så mange innbyggere. Det er å blande begreper og tallmateriale. Det er riktig at Stakkevollan har 3.346 velgere, men det betyr at de har enda flere innbyggere – nærmere 4.500 innbyggere.

Det Enoksen også forsøker, er også å operere med «bynære distrikter», for å kunne tolke det inn i som underrepresentasjon. Det er fortsatt slik at de 5 distrikts valgkretsene som utgjør det jeg har gruppert som «distrikt» har 1.396 velgere, 2,3 % av totale velgere i kommunen. Altså halvparten av hva Stakkevollan har. For å komme opp i over 7.000 velgere, kan man også inkludere Ramfjorden (1.283) og Kaldfjord valgkrets (4.349). Da får man nøyaktig 7.028 velgere. Dette inkluderer da kretser som altså ikke er «riktig distriktet», men som har egne problemstillinger og utfordringer, som jeg selv ikke vil kalle for distriktsutfordringer.

Igjen – uten å snakke ned noen andre kretsers problemer, så er det demokratisk utfordrende at en stor valgkrets som Kaldfjord ikke er representert i kommunestyret, når vi vet at kretsen har industri- og næringsliv som trenger spesielt fokus. Så jeg regner selv ikke Kaldfjord med i «distriktsbrølet», fordi de fortjener egen oppmerksomhet, som Stakkevollan, som Kroken og som de fem ulike distrikts kretsene selv gjør. Gjerne større fokus på konkrete mangler og utfordringer de har. Det fortjener uansett alle innbyggere i Tromsø – uansett hvor de bor.