Det er høyt gress langs veien. Noen meter bak gresset er det noen trær. Asfalten er god. Jeg sykler opp en liten bakke. Kanskje jeg får litt utsikt over landskapet når jeg kommer til toppen? Det gjør jeg ikke. Det er fortsatt høyt gress og noen trær. Etter en stund kommer jeg til en sving. Kanskje det er en liten landsby når jeg sykler forbi svingen? Det er det ikke.

Å sykle gjennom Zambia har vært ganske ensformig.

I følge Wikipedia bor det 14 millioner i landet, men jeg aner ikke hvor disse menneskene har gjemt seg. Etter å ha syklet på hovedveien gjennom landet, kan jeg bekrefte at flesteparten ikke bor langs den veien. Å sykle gjennom Zambia har vært som å sitte på en stol å se på et fint maleri. Time etter time. Mil etter mil. Dag etter dag.

Det er vakkert, men det blir fryktelig kjedelig i lengden. Det har virkelig vært en tålmodighetstest for rastløse meg.

Vi har hatt tre sykledager fra hovedstaden til Lusaka og til Livingstone. Livingstone er kjent for å ligge rett ved den verdenskjente fossen Victoria Falls. For å sprite opp opplevelsen med å sykle gjennom Zambia, foreslo turlederne at dagsetappen inn til Livingstone kunne være på typiske sykler som de bruker i Afrika. Såkalte Phoenix-sykler. En slik sykkel koster 100 dollar, og de som ville delta på dette kjøpte en slik sykkel, for så å donere den til en hjelpeorganisasjon etter dagsetappen.

Jeg og min gode venninne Cathrine (65 år) bestemte oss for å dele en sykkel. Cathrine har en viljestyrke av stål, manerer som Bree Van de Kamp, og en utrolig smittende latter. Vi hadde det kjempegøy! Vi stoppet ofte, plukket blomster og dekorerte sykkelen med blomster. Cathrine er blomsterdekoratør for kirken sin i Canada, og hun lagde en nydelig bukett.

Den ene natta hadde jeg vært så dum å plassert teltet mitt ved turens tre verste snorkere, og det tok lang tid før jeg klarte å sove. Litt senere på natten kom en lokal alkoholiker å besøkte campen vår. Han var ikke voldelig eller noe slikt, men bestemte seg for å holde en totimers lang preken til alle oss som lå i teltene våre for å sove.

En time etter at han sovnet, våknet jeg av regndråper i ansiktet mitt. Nettene i forkant hadde vært veldig varme, så jeg hadde ikke tatt regntrekket (ytterteltet) på teltet mitt. Og regnet hadde kommet gjennom teltet mitt, og begynt å regne på meg. Jeg var rask med å ta på regntrekket. Men det var for sent. Morgenen etterpå våknet jeg med store vanndammer inne i teltet mitt. Flott å våkne til.

Samme natt ble tre sykler stjålet fra oss. Erica, Jill og Randy var de uheldige ofrene. To av syklene hadde vært låst sammen til hverandre. Turlederen Randy sin sykkelen hadde ligget inne i en av bilene, som hadde hatt et åpnet vindu. Jeg syns oppriktig synd i dem. Det er helt umulig å få tak i gode sykler her. De har politianmeldt dette, og de har utlyst et honorar på 500 dollar for de som leverer syklene tilbake. De venter i spenning nå.

Vi har tre hviledager ved Victoria Falls. Victoria Falls er kjent for å være adrenalin-hovedstaden i Afrika. Strikkhopping, rafting, rappelering, ridning, helikopter, gå med løver, safari. Jeg og min kjære Martin skal hit sammen i mai, etter at jeg kommer i mål i Cape Town. Jeg har lyst å oppleve Victoria Falls sammen med han, så jeg har ikke gjort noen av disse aktivitetene nå.

LES OGS: Sykkelturist i et land uten reiseguider

Men hele gjengen var på Booze Cruise på Zambezi River for to dager siden. I løpet av to timer kunne man spise og drikke så mye man ville. Vi forskynte oss godt. Bortsett fra den kvelden, har det vært rolige dager.

Scott har bestemt seg for å avbryte turen her, og reiser hjem til Canada om noen dager. Han har mistet all lyst til å sykle, og savner kjæresten.

Forøvrig har jeg fått den gladelige nyheten om at Tromsømannen Dag Brattli skal sykle sammen med oss fra Namibia til Sør-Afrika. Han vant en nettkonkurranse etter å ha lest om turen min i avisa iTromsø.

Ulempen er at jeg ikke lengre blir den eneste fra Skandinavia på turen, og må derfor passe på språkbruken når jeg blir irritert under dekk-skifte og at jeg min posisjon som den raskeste nordmannen er truet.