Tålmodigheten til de ansatte ved Rettsgenetisk senter ved UiT må være på bristepunktet. Det er i tilfellet fullt forståelig. I flere år har fagmiljøet i Breivika stått klare til å analysere DNA-prøver for politiet, i lang tid har kunnskapen og utstyret vært på plass — alt mens skiftende regjeringer ser ut til å toe sine hender.

Like over nyttår ba universitetsledelsen om et snarlig orienteringsmøte med helseminister Bent Høie. Nå i midten av mars — godt over to måneder senere — har de ennå til gode å få svar på sin enkle henvendelse. Sendrektigheten i regjeringskorridorene føyer seg inn i rekken av manglende besluttsomhet knyttet til spørsmålet om hvem som skal kunne analysere DNA-prøver for politiet i fremtiden.

Selv om sikring og analyser av biologiske spor ikke er politiets eneste saliggjørende kriminaltekniske verktøy, kan prøvene være viktige tekniske bevis i straffesaker. Det finnes mange eksempler på at analyser av biologiske spor har bidratt til oppklaring av alvorlig kriminalitet som voldtekter, men også av hverdagskriminalitet som vinningsforbrytelser. Selv om mange politikere nok hadde en vel optimistisk tro på at DNA-reformen fra 2008 skulle gi en langt høyere økning i oppklaringsprosenten, slås det fast i en fersk rapport fra Politihøgskolen at DNA helt klart øker sjansen for oppklaring. Vel å merke når politiet først sikrer biologiske spor og får en profil.

Ifølge forskerne er det nemlig et problem at politiet bruker DNA i altfor liten grad. Vårt klare inntrykk er likevel at politiet — selv med dagens nivå — må vente mye lenger enn ønskelig før prøvesvarene foreligger. I dag er det kun det mektige Folkehelseinstituttet i Oslo som får analysere DNA-prøvene fra politiet. Ikke uventet forsikret statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i gårsdagens iTromsø at regjeringen ønsker flere akkrediterte miljøer for rettsgenetiske tjenester. Begrunnelsen er dels ønsket om å kunne innhente en norsktalende fornyet vurdering i saker som krever det, dels å få ned ventetidene på slike analyser.

Vi hilser signalene fra regjeringen velkommen. Argumentene er gode, men de er langt fra nye. Det nye — og nødvendige — vil nå være å sette makt bak ordene og handle.

Vi har liten sans for monopoler. Vi har heller ikke sansen for det monopolet som Folkehelseinstituttet, med tidligere Rettsmedisinsk institutt i spissen, tviholder på gjennom sin argumentasjon. Vi mener flere rettsgenetiske fagmiljøer på alle måter vil være en styrke for strafferettspleien. Rettsgenetisk senter i Tromsø har lenge jobbet for fullt med forskning og fagutvikling, og står klare til å starte opp med DNA-analyser for politiet når som helst. To akademisk forankrede analyseinstitusjoner vil være betryggende for politi og domstoler, men også for fornærmede og siktede i straffesaker.