42 av overlegene fra UNNs avdelinger i Tromsø, Narvik og Harstad mener nå at situasjonen innad i sykehuset har blitt så prekær, at de har sett seg nødt til å kontakte Bjørn Kaldhol, styreleder i Helse Nord.

- Over flere år har vi vært vitne til endringer i ledelse og organisering av sykehusene. Situasjonen er bekymringsfull. Endringene rammer kvaliteten i pasientbehandlingen og svekker arbeidsmoral og arbeidsglede.Unge kolleger våger ikke ta opp problematiske forhold på arbeidsplassen av frykt for represalier, skriver legene og viser til at tildligere bekymringsmeldinger og innspill til UNN-HF til nå har blitt avvist.

- Vi får høre at ledelsens beslutninger er nødvendige, at omstillingsprosesser er krevende, at det må spares og at alle lojalt må følge styrets beslutninger. Svarene er ikke tilfredsstillende. Vi henvender oss derfor direkte til ledelsen i Helse Nord med kopi til helseministeren og Legeforeningen, skriver legene i brevet som er signert av 40 leger, med kopi til Helse- og omsorgsminister Bent Høie, president i Legeforeningen Hege Gjessing, styreleder for UNN-HF Jorhill Andreassen og direktør for UNN-HF, Tor Ingebrigtsen.

Suboptimal behandling

Legene viser til at de stadige omorganiseringene gjennomføres i strid med klare, faglige råd, tilbudet til pasientene blir svekket, oversikt mangler og dårligere arbeidsmiljø og uforsvarlig høy beleggsprosent på sengeplassene.

- Leger og sykepleiere tvinges til å justere tilbudet etter ledige senger – ikke etter pasientens behov. Et økende antall pasienter får suboptimal behandling fordi de ikke innlegges ved klinikken de etter diagnose hører hjemme ved. Hardt pressede vakthavende leger og sykepleiere tvinges til å forhandle om ledige sengeplasser. Dette leder til konflikter mellom helsearbeidere, især på sårbare kvelds- og nattevakter.

Samtidig viser legene til det som omtales som et esende sjikt av mellomledere, som isolerer medisinsk personell fra toppledelsen og styret.

- Vi finner det svært bekymringsfullt når kolleger og tillitsvalgte som tar opp problematiske forhold på vegne av pasienter og kolleger blir møtt med sanksjoner. Da overlege Sigurd Sparr i 2010 planla en kronikk om hvordan samhandlingsreformen kunne svekke tilbudet til geriatriske pasienter, fikk han munnkurv av direktøren og ble truet med oppsigelse. Tross senere forsikringer om at dette var en enkelt «glipp» fra direktørens side er det kjent at flere tillitsvalgte etter denne episoden har mottatt lignende trusler og blitt utsatt for ydmykende og utmattende prosesser fra ledelsens side. Slike prosesser pågår i dag, og bidrar ikke til å skape et forsvarlig arbeidsmiljø, skriver legene i brevet til styrelederen.

Ber om tiltak

De bekymrede legene ber Helse-Nord om å ta grep, og iverksette tiltak som sikrer at kjernevirksomheten - pasientbehandling - blir styrende i planeggingen av sykehusenes framtid.

- Ensidig fokus på økonomi som går ut over behandlingen må ikke tolereres. Den økende byråkratiseringen må stanses. Faglighet må vektlegges. Slagord om å sette pasienten i sentrum må ledsages av beslutninger og tiltak der nettopp dette er formålet. Det må aktivt legges til rette for diskusjon og konstruktiv kritikk. Dette er nødvendig for å utvikle sykehusene, står det å lese i brevet.

Full støtte til ledelsen

Styreleder i Helse Nord RHF, Bjørn Kaldhol uttrykker i en pressemelding forståelse for at omstillingen og utviklingen på UNN de siste årene har vært krevende.

– UNN har vært og er gjennom de største omstillingene i sykehusets historie. Det er krevende for medarbeiderne.  Fra å ha vært i kontinuerlig oppbygging er det ikke lenger bare vekst. Omstilling av virksomheten er del av  hverdagen på alle norske sykehus, også i Helse Nord. Slik vil det også  bli framover. Ikke minst fordi vi skal gi bedre pasienttilbud gjennom nye bygg og bedre teknologi.

I brevet uttrykker legene særlig bekymring for den høye beleggsprosenten ved UNN og at dette fører til vanskelige arbeidsforhold for sykepleiere og leger.

– Også vi er bekymret for beleggsprosenten ved sykehuset. Hovedproblemet er at UNN har et stort antall pasienter som er klar for å komme hjem til kommunen der de bor.  Dette har ledelsen ved UNN tatt opp med oss, og vi vet at UNN er i dialog med Fylkesmannen i Troms og med Tromsø kommune for å løse dette, understreker styreleder Kaldhol.

Når det gjelder legenes bekymring for avstanden mellom ledelsen og helsefagarbeiderne med for stort fokus på økonomi, uttrykker Kaldhol at økonomi ikke skal være styrende for alt.

- Helse Nord har full tillit til ledelsen på UNN sin måte å håndterere driften av sykehuset på. Dialog, medvirkning og kommunikasjon er en viktig forutsetning for å få til gode prosesser. Vi vet at dette er krevende i store organisasjoner. Her kan også Universitetssykehuset Nord-Norge bli bedre framhever, sier styreleder Kaldhol.

Det er 472 overleger ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Helse Nord RHF vil  svare avsenderne av brevet direkte i eget brev og svaret vil bli publisert på nett når det er klart.