Gufset fra lederkulturen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har vi lenge kunnet kjenne i hele Helse-Norge. Også på lederplass i Ukemagasinet Ledelse er dette uverdige skyggespillet blitt behørig kommentert. Nå har legene i Nord-Norge bestemt seg for å ta det endelige oppgjøret med uvesenet. Ære være dem for det. For ukulturen ved UNN er symptomatisk for målstyringsvanviddet i alle offentlige virksomheter. Dette angår oss alle sammen. Derfor skal alle offentlige ansatte følge nøye med på det som skjer ved UNN i tiden fremover.

Situasjonen ved UNN kaller på noen generelle betraktninger: – Når dumheten har makt, er det noe av det mest provoserende og aller vanskeligste å forsone seg med her i verden. Medarbeidere lukter dårlig ledelse lang vei. Dårlige ledere kompenserer gjerne for sin egen frykt og mindreverdighetsfølelse med å utvikle en autoritær og insensitiv stil som projiserer en fryktkultur i arbeidsmiljøet. Når høyt kompetente fagfolks kritikk blir møtt med mistenksomhet og trusler av middelmådigheter som kun har autoritet i kraft av sin rolle i systemet, skal vi selvfølgelig ikke finne oss i det.

Krishnamurti hevdet at denne indignerte harmen er en guddommelig kraft som vi må forsøke å omdanne til moralske menneskelige handlinger. Det krever noe av oss. Nå skal vi benytte begreper og vendinger fra ledelsesfaget og kommunikasjonsrådgiverfagets egne ideale forestillinger, og bruke dem til å befri oss fra denne uansvarlige fryktkulturen. Ledelsesfaget og kommunikasjonsrådgiverfagets egne ideale forestillinger har nemlig mye riktig for seg. Når vi konfronterer lederne på deres egne premisser, kan alle se at lederkommunikasjonen ved UNN ikke lever opp til til de ledelsesfaglige standarder som følger med det ansvaret vi har lagt på deres skuldre. Når det ikke hjelper med gjentatte advarsler, er det bare en ting å gjøre.