Ansatte fra Norsk Polarinstitutt hadde tatt oppstilling på kaia med tente fakler for å ta farvel med forskningsskipet «Lance» som skal ut på et tokt det aldri tidligere har vært på.
Direktøren for polarinstituttet, Jan-Gunnar Winther, la ikke skjul på at dette er en historisk dag. Han sammenlignet det med Fridtjof Nansens «Fram»-ekspedisjon fra 1893–96 og da Roald Amundsen dro fra Tromsø i juni 1928 for å delta i redningsaksjonen etter Umberto Nobile.
UiT med stor klimasatsing
Ti nasjoner
– Det er en historisk dag for Ishavsbyen Tromsø. Dette prosjektet har ikke sett sin like siden Nansen ble mottatt med jubel da kom tilbake til Tromsø i 1896 og da Amundsen ble sett for siste gang i 1928. Jeg kan garantere at dette vil få plass i historiebøkene. Toktet vil gi bedre forståelse av klimaet både regionalt og globalt, sier Winther.
Planen er at forskningsskipet «Lance» skal la seg drive med isen nord for Svalbard i seks måneder i et uutforsket område. Underveis skal det gjennomføres en rekke vitenskapelige undersøkelser av is, sjø, vær og vind. Ti nasjoner er representert om bord, blant annet Russland, Sør-Korea og USA.
Skal nå de unge med klimaforskning
Bedre klimamodeller
Toktet er et kjempeløft for Norsk Polarinstitutt, som bruker 55 millioner kroner på det. I tillegg bidrar andre nasjoner med flere titalls millioner kroner. Ifølge Winther er det ti år siden ideen til prosjektet ble født. «Lance» kunne ikke bli frosset inn i isen uten hjelp fra blant annet Kystvakta.
– De og Sysselmannen på Svalbard stiller opp i forbindelse med innfrysingen og bytte av mannskap.
Hovedmålet med toktet er å samle inn data og kunnskap for å forbedre klimamodellene.
– Dagens modeller er ikke presise nok for å beskrive klimautviklingen fremover. Arktis er viktig for forståelse av klimaprosesser fordi det er her endringene skjer sterkest og raskest, sier forskningsdirektør Nalân Koç ved Norsk Polarinstitutt.
Klimaendringene kan skape storflom
Ikke ufarlig
Forskerne skal blant annet sette ut flytebøyer, sende opp værballonger og kartlegge forholdene på, i og under isen, og sjøen.
– Det er mer åpent hav i Polhavet, som fører til at atmosfæren varmes opp. Vi skal sende opp værballonger for å effekten av oppvarmingen. Isbøyene skal sende data til forskere og gi bedre isvarsling. Toktet gir oss unike forutsetninger for å lære mer, sier prosjektleder Harald Steen.
Polarinstitutt-direktøren mener det verste som kan skje under toktet er at det bli brann på skipet mens det ligger innefrosset. Men også andre farer lurer.
– Andre ting jeg frykter er at folk på isen kan gå gjennom isen eller at de går seg bort i mørket. Isbjørnen er også et faremoment, sier Jan-Gunnar Winther.
Kaptein på «Lance» legger ikke skjul på at selv om skipet er rustet for store belastninger, er ikke toktet helt ufarlig.
– Det er forbundet med en viss risiko. Skipet er bygd for å tåle mye is og kulde, men vi vil være langt unna søke- og redningstjenesten. Det vil være mye mer krefter rundt oss, og mer ukjent isfarvann enn i åpen sjø hvor vi er vant til å seile, sier kaptein Olav Iversen.