Teaterstykket er Hålogaland Teaters største suksessforestilling noensinne. 80.000 mennesker over hele landet så i 1989 dette elleville stykket, hvor Arthur Arntzens mange figurer fra en rekke Oluf-bøker ble virkeliggjort på scenen.

Bare Emma - Olufs vidgjetne kone - forble i kulissene utilgjengelig for publikum. Til gjengjeld gjorde Oluf seg sterkt bemerket i hovedrollen.

Og sønnen Lars ble nordmenn i titusentall kjent med i Asle Myrvolls skikkelse. Sammen med alle de andre figurene fra Raillkattlia ble forestillingen en braksuksess som Hålogaland Teater til dags dato ikke har klart å gjenskape hva antall publikummere angår.

TV-versjon

Ikke nok med det: Året etter ble teaterforestillingen gjort om til en TV-versjon med Knut Erik Jensen som regissør. Og det er fra innspillingen av denne versjonen at dagens bilde er fra.

Det var på bygdetunet i Nord-Lenangen at TV-versjonen ble laget - med fullsatt sal som skapte en utrolig stemning. På bildet er rolleinnehaverne fanget i vår fotograf Ronald Johansens kamera i en pause på yttersiden av innspillingslokalet. Vi ser en ung Kristian Figenschow (til venstre) som spilte «han Jændor», i midten ser vi «han Lars» som alltid er blitt spilt av Asle Myrvold, og helt til høyre sjefen selv, Oluf Raillkattli i Arthur Arntzen umiskjennelige skikkelse.

TV-versjonen, som gikk i beste sendetid en lørdag kveld i mai 1990, samlet hundretusener foran skjermen.

Bannskapsdebatten

Men i kjølvannet av sendingen oppsto en debatt som er blitt historisk, nemlig den såkalte bannskapsdebatten.

Det var journalist Odd Sønvisen i Nordlys som fyrte løs mot det han opplevde som utidig mye bannskap i TV-versjonen.

Protestene mot Sønvisens karakteristikker var mange. Det gikk så langt at det ble satt i verk en underskriftsaksjon mot Odd Sønvisen og Nordlys.

Daværende Nordlys-redaktør Ivan Kristoffersen var nødt til å bruke nesten hele 17. mai til å megle mellom Sønvisen og Arthur Arntzen, og først etter at russetoget var i mål ble de to enige om formuleringer som stoppet underskriftsaksjonen, som var omfattet med så stor interesse at blekket skvatt både hit og dit.

Men debatten om nordnorsk bannskap gikk videre. Og har fortsatt med ujevne mellomrom i de over 25 årene som er gått siden Oluf regjerte teaterverdenen - om enn ikke med samme styrke som i maidagene i 1990.