En tromsøskole er innklaget til Fylkesmannen på grunn av dårlig skolemiljø. Klagen er skrevet av et foreldrepar som har et barn som over flere år har blitt mobbet av en medelev. I klagen påpekes det at deres barn ikke får oppfylt retten det har til et godt psykososialt miljø på skolen, og at eleven oppfatter skolehverdagen som utrygg. Skolen har gjentatte ganger igangsatt tiltak for å stanse mobbingen, men tiltakene har ikke fungert, mener klager.

iTromsø gjengir den årelange mobbehistorien som kommer fram i dokumentene som er vedlagt klagen, og som dokumenteres av gjentatt korrespondanse mellom foreldre og skole, samt enkeltvedtak iverksatt for å forsøke å stanse mobbingen.

Et mobbeoffers historie

Mobbingen startet tidlig etter at grunnskolen var påbegynt. Mobberen og mobbeofferet gikk i samme klasse da de begynte på skolen. Den årelange historien om plaging, trakassering, slag og verbale angrep startet med en enkeltepisode.

Det var friminutt, og plutselig fikk mobbeofferet ansiktet sitt presset ned i snøen av en klassekamerat. Offeret fikk ikke puste. En ansatt i skolegården fikk med seg hendelsen, og situasjonen ble avverget før det fikk alvorlige konsekvenser. De neste årene skulle preges av vold og trusler for mobbeofferet.

Fortsatte

En rekke rapporter fastslår at foreldrene hadde møter med skolen i etterkant av hendelsen, men for mobbeofferet hjelper det ikke. Den ustanselige plagingen fortsatte. Hjemme fikk foreldrene stadig høre at barnet deres ble slått, tråkket på, dyttet, trakassert og fikk kastet ting etter seg. Eleven hadde mange venner på skolen, men den ene klassekameraten nekter å gi seg. Mobbingen fortsetter. På skoleveien, i klasserommet, i friminuttene.

Det første enkeltvedtaket opprettes. Det vedtas at kontaktlærer skal avtale regler, følge opp de to elevene og sørge for at andre ansatte er observante når de har ansvaret for å følge med i pausene. Det er ikke nok, og et nytt enkeltvedtak opprettes. Vedtaket fastslår at mobberen kan holdes fast for å forhindre at han går til angrep på sine medelever, og han kan også bli bortvist fra aktiviteter dersom det må til for å beskytte medelevene. Skolen oppretter kontakt med BUP, og engasjerer en assistent som skal følge med på hendelser som forekommer.

Det hjelper ikke.

Les også Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse, sin kommentar til saken: – Skolen gjør ofte en dårlig jobb

Situasjonen forverrer seg. «XX er i en periode med meget sterke humørsvingninger. XX svinger fra rolig til rasende så raskt at lærer ikke rekker å beskytte medelevene mot XX i klassen», står det i oppfølgingsskrivet av enkeltvedtaket. Nå skal mobberen følges av en assistent til enhver tid. Assistenten skal avverge angrep mot andre elever.

Historien gjentar seg selv

Enkeltvedtak etter enkeltvedtak opprettes. Totalt seks enkeltvedtak opprettes på situasjonen mellom mobberen og mobbeofferet. Ingenting hjelper.

Mobbeofferet får lov til å bytte klasse. Mobberen forblir i en annen klasse, men forlater stadig klasserommet sitt for å gå inn i offerets klasserom. Mobbeofferet føler seg forfulgt. Hun synes ikke assistenten tar situasjonen alvorlig, og opplever at assistenten ser på mens offeret trakkaseres verbalt. Mobbeofferet får ikke lov til å gå inn i klasserommet til mobberen for å være sammen med vennene sine der i friminuttet, fordi de to elevene ikke skal være i samme rom. Foreldrene reagerer.

Les Anna Amdal Fyhn, byråd for utdanning, sin kommentar til saken: – Skal ikke tillates

– At det legges begrensninger på XX sine muligheter til å bevege seg fritt og til å være sammen med medelever kan på ingen måte aksepteres, skriver foreldrene i en e-post.

– Vi har ikke fått noen som helst tilbakemelding fra skolen på at vårt barn har en type adferd som skulle tilsi denne type sanksjoner fra skolens side, skriver de videre.

Drapstruet

Årene går og mobbingen tiltar. Den verbale mobbingen øker, og stygge ord kastes etter mobbeofferet. Teknologien kommer til, og nå mobbes offeret også på sosiale medier, både i skoletiden og på fritiden. Offeret blir drapstruet på fildelingstjenesten Snapchat. Det har gått for langt. Foreldrene politianmelder drapstruslene, og kontakter barnevernet. Dokumenter og korrespondanser fra de siste årene samles sammen, og oversendes Fylkesmannen. Skolen blir klaget inn.

– De tre siste drapstruslene er sendt fra XX via Snapchat, og føyer seg inn i rekken av drapstrusler (...). Skolen er informert om disse i møter, skriver foreldrene i et brev som legges til klagen hos Fylkesmannen.

Les også Anita Hermandsen, leder for Ungdomsgruppa U18 ved Tromsø politistasjon, sin kommentar til saken: – Vanskelig å jobbe med

Historien om mobbeofferet, som sammen med sine foreldre har kjempet en årelang kamp mot mobbingen, finnes dokumentert i foreldrenes klage på skolens behandling til fylkeskommunen. Vedlagt i klagen ligger en rekke e-poster og enkeltvedtak, som beskriver detaljerte hendelser og forklarer hvordan mobbeofferets skolehverdag har blitt preget av mobbingen. iTromsø gjengir historien, uten å identifisere noen av de involverte, sted, eller aldersgruppe.