Totalt 236,7 tonn plastemballasje fra husholdninger ble levert inn til gjenvinning i Troms i tidsrommet januar til og med oktober i år.
Det viser tall fra Grønt Punkt Norge, som drifter plastreturordningen i Norge. Det betyr at Troms fylke kommer nest dårligst ut i statistikken over plastinnsamling. Kun Finnmark er dårligere enn Troms. De samlet kun inn 54,7 tonn i samme tidsrom.
Forsker: Kildesortering hjelper ikke miljøet
Miljøgevinst
Langt bedre er vårt nabofylke i sør. Med sine 1.143,1 tonn plastemballasje, leverte Nordland inn 4,8 gang mer enn det vi gjorde i Troms.
Ifølge Grønt Punkt Norge AS brukes plastemballasjen som kommer inn til produksjon av nye plastprodukter.
– Miljøgevinsten av plastgjenvinning er stor. Den innleverte plasten sorteres og går videre som råvare i produksjon av nye plastprodukter, sier Røine.
For Troms innebar dette at 189,4 tonn plast gikk videre til resirkulering. For hvert tonn som resirkuleres, gis en reduksjon i CO2-utslippene på 2,7 tonn.
89,4 tonn resirkulert plast reduserte dermed utslippene til atmosfæren med 503,3 tonn CO2. Plastgjenvinningen fra Troms fylke sparte dermed miljøet for like mye CO2-utslipp som utslippet fra 310 biler.
– Dette viser at selv mindre tiltak gir gevinster for miljøet. Nordmenn er i internasjonal sammenheng flinke til å levere inn plastemballasje for gjenvinning, men jeg oppfordrer alle nordmenn til å bli enda flinkere, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Remiks lar seg ikke skremme
Hordaland best
Mest plastemballasje ble levert inn i Hordaland, der husholdningene totalt leverte 2.425 tonn plast til gjenvinning Nærmest Hordaland kom Vestfold, etterfulgt av Rogaland og Akershus.
– Fylkenes innbyggertall har selvfølgelig noe å si her, men noen fylker er åpenbart flinkere enn andre, påpeker Røine.