Etter fire år som festivalsjef for Nordlysfestivalen takker Line Fusdahl for seg og overlater roret til Heidi Beate Lekang. Etter at Vokal Nord hadde sunget ferdig i Ishavskatedralen var Fusdahls fjerde og siste festival som sjef kommet til sin ende.

– Hvordan har årets festival vært? – Det har vært et hektisk eventyr med noen fantastiske dager.

Sett nesten alt

Per søndag ettermiddag var publikumstallet på 10.525 og totalt 5421 solgte billetter, men da var ikke alt ennå rapportert inn. Ifølge festivalen var det en liten nedgang fra i fjor, men tallene skal ha holdt seg noenlunde stabilt mellom 10.000 og 13.000 de siste årene.

– Jeg er veldig fornøyd med billettsalget. Vi skulle selvfølgelig ønske at alle konsertene var fullsatte, men vi er forberedt på at det ikke blir slik. Vi skal også levere smale konserter. Under årets festival har vi også gjort en del spennende ting, som å samarbeide med forskningsprosjekter ved UiT, hvor vi blant annet har hatt pop-up-konserter utenfor Kulturhuset.

Utendørskonsert: Sound of Light i samarbeid med forskere ved UiT. Foto: Marius Fiskum/Nordlysfestivalen

Med 54 arrangementer på programmet på 18 ulike arenaer over 11 dager er dette en svært hektisk tid for festivalsjefen, som prøver å få med seg alt.

– Jeg har vært inne på stort sett alt og har også fått sett en god del ferdig. For meg er det viktig å se og høre det samme som publikummet gjør, for å se om det ble slik vi hadde tenkt og håpet.

Ingen avlysninger

– Har det vært noen arrangement som har overrasket deg? – Det har vært noen konserter som var enda mer fantastisk enn jeg hadde ventet. Eksempelvis Musica Ficta på mandag i Tromsø domkirke. Det var utrolig bra og vakkert.

Musica Ficta. Foto: Marius Fiskum / Nordlysfestivalen

– Er det andre høydepunkt du ønsker å trekke fram? – Det er klart at «Amores do Rio»-konserten hvor det både var med ungdommer fra Rio de Janeiro, koret Ultima Thule og Nova Onda var en utrolig fin kveld. Hele prosjektet har så mye flott ved seg, både det spesielle med disse ungdommene og alle de lokale kreftene som var involvert. Vi har et så bra musikkmiljø i Tromsø, noe som kom godt fram der.

– Er det noe som ikke har gått som planlagt? – Ikke egentlig. VI har ikke hatt noen avlysninger, sykdom eller artister som ikke dukket opp. Alt har gått veldig bra.

Også det å være tilbake i festsalen i Rødbanken er noe Fusdahl trekker fram som positive ved årets festival.

– I tillegg har det vært artig å utforske Maskinverkstedet som konsertarena. Den hadde så vidt åpnet da vi hadde de første konsertene der, men det har vært fint og kan bare bli enda bedre.

Ingen lek

I slutten av mars begynner Lekang i jobben som festivalsjef, hun og Fusdahl skal da overlappe hverandre ut april. 1. mai er det over.

– Hvordan har de fire årene vært? – Det har vært veldig spennende. Høydepunktet er faktisk det å jobbe fram et program for å så presentere det for et publikum. Vi har et publikum med strålende øyne som setter pris på det vi holder på med. Det er det viktigste jeg gjør, sier Fusdahl og fortsetter:

– Også høres det kanskje ut som en klisjé, men dette hadde ikke gått uten de frivillige. Vi har over 80 frivillige som jobber i løpet av disse 11 dagene og som gjør en strålende og viktig jobb.

Men det å være festivalsjef er ingen lek, ifølge Fusdahl.

– Det er ekstremsport. Vi er to personer i full stilling og med de midlertidige ansatte vi har inne under selve festivalen blir det ikke mer enn to og en halv full stilling. Man kan ikke ha en slik jobb dersom man ikke synes det er artig.

FESTIVAL: Festivaldirektør Line Fusdahl og marked- og kommunikasjonsleder Kent-Einar Myreng. Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Hun er trygg på at festivalen er i gode hender når Lekang tar over.

– Hun skal utvikle festivalen videre og sette sitt preg på det, det blir nok veldig bra og det er derfor man har åremål på slike stillinger. At festivalen får nye preg etter hvem som leder den.

– Men hva med deg. Hva skal du gjøre fra 1. mai? – Det vet jeg ikke helt ennå. Man vet aldri hva som skjer, men planen er å være her i Tromsø. Likevel, vet man aldri helt sikkert. Kommer det noe spennende min vei så kan det hende jeg hopper på.