Anmeldelse:

Visuelt adrenalinkick som holder deg på kanten av kinosetet

«Dunkirk» er en minnerik kinotur du sent vil glemme.

Trailer til "Dunkirk"

Slaget om Dunkirk er kanskje ikke allmenkjent for den yngre garde. Likevel trenger du ikke store forhåndskunnskaper for å ble med på Christopher Nolans adrenalinkick av en film.

Året er 1940. Britene er presset ut av Frankriket, og er bokstavelig talt strandet ved den franske kystbyen Dunkirk (Dunkerque), hvor de er omringet på alle kanter. 400.000 soldater venter på evakuering, mens tyskerne skyter dem ned som sild i tønner fra lufta, samtidig som de minutt for minutt nærmer seg de britiske styrkene.

Vi følger dramaet fra tre forskjellige vinkler, med tre forskjellige protagonister. 1. Med Tom Hardy og hans «wingman» fra lufta. 2. Fionn Whitehead og hans medsammensvorne, som er strandet på stranda. 3. Mark Rylance og hans to sønner, som tar med seg sin fritidsbåt for å hente ut så mange soldater som mulig.

Et smart grep fra regissør Christopher Nolan («Batman»-trilogien, «Interstellar», «Memento» og «Inception»), som med «Dunkirk» kanskje gjør sin aller sterkeste film.

Stjerneregissøren velger verken å spille på store Hollywood-stjerner eller på groteske virkemidler, som ofte brukes flittig i denne type krigsfilmer. Alt av blod, manglende kroppsdeler og morbide sår er fjernet, hvor regissøren heller spiller på klaustrofobien og visuelle virkemidler. «Dunkirk» er nemlig en veldig vakker film, samtidig som intensiteten er til stedet i hver eneste scene.

STRANDET: Kenneth Branagh (høyre) og James D'Arcy venter på å få komme hjem fra krigen, mens tyske fly bombarderer de britiske troppene. 
        
            (Foto: Melinda Sue Gordon)

STRANDET: Kenneth Branagh (høyre) og James D'Arcy venter på å få komme hjem fra krigen, mens tyske fly bombarderer de britiske troppene.  Foto: Melinda Sue Gordon

 

Balansen mellom point of view-filming og vakre bilder, harmonerer perfekt, og man kan kanskje dra en linje til Erik Poppes filmer («De Usynlige» og «Kongens nei»), hvor man ofte føler seg veldig til stedet i protagonistenes observasjoner og tankegang.

Skuespillerne får virkelig kjørt seg ettersom filmen nesten er uten dialog, og publikum heller må tolke handlingens forløp ut fra rollefigurenes uttrykk og væremåte. Noe som fungerer helt utmerket i dette historiske krigsdramaet.

«Dunkirk» er nok derimot ikke for alle. Du må virkelig like krigshistorie eller sette pris på en god og realistisk actionfilm, om du tenker å besøke kinoen. Utfyller disse kravene dine interesser på film, kan du forvente deg en av de råeste kinoopplevelsene du har hatt på flere år.

I kinosetet kan du til tider føle at det hele er litt følelsesmessig på avstand, men det er rett og slett fordi Nolan har unngått mye unødig drama, som vi ser i andre krigsepos.

Dette er en historie om en mislykket militær operasjon, hvor man må få soldatene hjem til slagene som kommer senere. Historien om fiskere som kommer over kanalen for å hente hjem sine soldater, er rørende og storslått. Og Christopher Nolan beviser at han mestrer også dette feltet innenfor film. Absolutt en av årets beste filmer.

DRAMA: Fionn Whitehead forsøker desperat å komme seg av stranda i Dunkirk. 
        
            (Foto: Melinda Sue Gordon)

DRAMA: Fionn Whitehead forsøker desperat å komme seg av stranda i Dunkirk.  Foto: Melinda Sue Gordon

 

iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.