«SHUT UP AND PLAY THE PIANO»
Regissør: Philipp Jedicke
Tyskland, Frankrike, UK, 2018
1 time 21 min.
Vises: Torsdag, fredag og søndag
Chilly Gonzales har markert seg som en «kul» klassisk piano med sine «Solo Piano»-utgivelser med egenkomponerte, komplekse og veldig vakre stykker, samtidig som han har en fortid fra et utagerende punkmiljø i Berlin og samarbeider med Daft Punk. Denne rolleblandingen har gjort ham til noe av et fenomen i noen kretser.
Gonzales, eller Jason Beck, som han egentlig heter, vokser opp i Montreal, Canada og danner i tenårene band med blant annet Peaches og Feist. Sistnevnte forteller i filmen at hennes album «Let it Die» (2004)egentlig er et samarbeidsprosjekt med Gonzales, selv om albumet lanseres under hennes navn.
Alt dette er greit nok, men ikke tilstrekkelig til å bære en hel dokumentarfilm. Så hva mer har Gonzales å by på?
Slitsom i lengden
Det er ikke lett å bli klok på hva denne filmen. Er det et portrett av Jason Beck? Egentlig ikke, fordi man blir faktisk ikke noe bedre kjent med ham enn jeg på forhånd hadde blitt av å se et par Youtube-klipp av mannen. Først og fremst er dette en film om «fenomenet» Chilly Gonzales, men dét er ikke interessant nok til å bære en hel film. Et par Youtube-klipp, ja da, men ikke så mye mer.
Det første kvarteret er det ganske morsomt å se Gonzales i underbuksa mens han rapper og gjør mye «rart», men etter ei stund blir det mest slitsomt. Kontrasten mellom den tøysete klovnen og den dyktige pianokomponisten er selvsagt iøyenfallende, men i lengden blir det intetsigende. Kan du tenke deg noe verre enn å se på hjemmevideoer av selvfornøyde kunsthøgskolestudenter som gjør «crazy» ting? Slike klipp utgjør brorparten av filmen, og selv for en stor tilhenger av pianoplatene til Gonzales så blir dette en prøvelse.