– Å ja, den med Ozzy Osbourne?

Kvelertak-gitarist Vidar Landa husker konserten på Døgnvillfestivalen i 2010 godt. Det var undertegnedes første møte med Stavanger-bandet.

Faktisk er det de tidligste konsertene i Nord-Norge bandet husker best, forteller han.

– Mange av de sterkeste turnéminnene har vi fra Nord-Norge. Med unntak av Marvin (Nygaard journ.anm.) som er fra Båtsfjord, så var ikke Nord-Norge et sted noen av oss tidligere hadde hatt mulighet å reise til. Så de første gangene vi møtte nordnorsk kultur og væremåte merket vi at det passer oss veldig godt, sier Landa.

– På hvilken måte?

– Høy stemning, og mye intensitet i publikum og folk gjorde at det ble mange sene kvelder. Mye gøy, sier Landa og humrer.

Han mener at særlig Tromsø har et spesielt sted i mange musikeres hjerter.

– Tromsø har alltid vært en by hvor rock har stått stødig. Vi er ikke alene om å ha følt oss ekstra velkommen der, sier Landa.

DØGNVILL: Kvelertak på Døgnvillfestivalen i 2010. «Et relativt ukjent band som er i ferd med å skrive navnet sitt over den norske stjernehimmelen», skrev iTromsøs anmelder som ga konserten terningkast fem. Foto: Marius Hansen

Metallica-yndlinger

Fredag slipper Kvelertak albumet «Endling», bandets femte plate siden de slo gjennom i 2009 og tok steget fra Stavanger til den store vide verden.

I 2010 gikk sangen deres «Mjød» over Norge som en landeplage, i den grad et band i hardcore/metall/punk-sjangeren kan ha en landeplage.

Låten ble rost av blant andre BBC i England, og var startskuddet på en karriere mange musikere bare kan drømme om.

Gjennom årene har lista over band de har turnert med blitt både lang og imponerende: Mastodon, Converge, Kylesa, Judas Priest og så videre.

– Vi har fått gjort så mye gøy, sier Landa mens han tenker tilbake på karrieren så langt.

I 2017 og 2018 var de til og med oppvarmingsband for verdens kanskje største metallband, Metallica, på 38 konserter av deres arenaturné i Europa.

– Det var en stor opplevelse på alle fronter, og veldig lærerikt. Jeg vet ikke helt hva vi forventet, men vi ble tatt veldig godt vare på, sier Landa.

Faktisk var det Metallica-vokalist James Hetfield selv som ønsket å ha Kvelertak med som oppvarmingsband, etter å ha vært fan av det norske bandet i mange år.

– Det var hovedsakelig James og Lars (Ulrich, Metallica-trommis, journ.anm.) som hadde fulgt oss en stund. Det gjør noe med hele stemningen, at man føler seg ivaretatt. Så fikk vi hørt noen gamle skrøner og lært masse av noen som har definert store deler av den musikken vi vokste opp med. Det var en stor opplevelse, utrolig kult, sier Landa.

Det er nærmest så man hører smilet danne seg i munnvikene på Kvelertak-gitaristen.

– Det har vært en slags drømmereise og heldigvis husker man bare de gode tingene, sier Landa.

– For det har også vært enormt mye arbeid og mye reising. Vi har ofret mye for å gå denne veien. Og da er det ekstra stas når ting går den rette veien, sier han videre.

BUKTA: Kvelertak med Ivar Nikolaisen i spissen på Buktafestivalen i 2019. Foto: David Gonzalez

«Nye» bandmedlemmer

I tillegg til Landa, består bandet av Bjarte Lund Rolland på gitar, Maciek Ofstad på gitar, Marvin Nygaard på bass, samt Håvard Takle Ohr på trommer og Ivar Nikolaisen på vokal.

De to sistnevnte er relativt «ferske» i bandet, da Nikolaisen tok over mikrofon-jobben fra Erlend Hjelvik i 2018, mens Ohr tok over trommestikkene fra Kjetil Gjermundrød i 2019.

Landa sier at «Endling» er det første albumet hvor de nye medlemmene har fått satt sitt preg på musikken.

– Ivar og Håvard var med på store deler av skrivingen på den forrige plata vår, men mye var vi allerede godt i gang med. Denne gangen har de lagd plata sammen med oss, begge to, og spesielt Ivar hadde ting han hadde lyst å gjøre annerledes. De har kommet seg på plass i bandet, og det har preget hele prosessen.

Dette er den andre plata Kvelertak har spilt inn i Norge, med hjelp av produsentene Yngve Sætre, Jørgen Træen og Ivar Sandøy.

– Det var nytt for oss med tre produsenter, og det hadde nok en innvirkning på «sounden» på plata, sier Landa.

Banjo og gitarsoloer

Gitaristen forteller at de siste årene har også pandemien satt sitt preg på bandet, som på resten av samfunnet.

– Turneen med den forrige plata ble kuttet ned som følge av pandemien. Plata levde lenge hos lytterne, men den hadde et kort liv med oss. Men det betydde at vi tidlig kunne komme i gang med ny plate, sier Landa.

Da samfunnet stengte ned ble det ekstra mye tid til øving.

– Vi bruker enormt mye tid i øvingslokalet, og alt er veldig på detaljnivå. Det er tre gitarer og mange ting som skal fordeles, sier Landa.

– Jeg mener jeg hørte en banjo på en av låtene på nyplata?

– Ja, det er litt artig, alle nevner den. Det er en gitar-banjo som er med i kanskje tre sekunder, men den stikker seg tydeligvis veldig ut, sier Landa og ler.

– Også er dere tre gitarister, men så vidt jeg klarte å høre er det kun 2–3 gitarsoloer?

– Soloer er fett det altså, men Kvelertak har aldri vært helt der. Desto kjekkere er det de gangene vi faktisk bryter ut i soloer, sier Landa.

– Vi har mer fokus på harmoni og lyd enn rene gitarsoloer, fortsetter han.

Lyrisk har bandet hentet inspirasjon blant annet fra lokale myter og legender fra hjemstedet, forteller gitaristen.

– Vi ønsket å finne fram både gamle og nye historier fra Rogaland, fra hvor vi vokste opp. Og det er et skattkammer av folk man kan hente inspirasjon fra.

– Hva er den største forskjellen mellom Kvelertak i 2007 og Kvelertak i 2023?

– Vi er nok musikalsk et bedre band, sier Landa og fortsetter:

– Men man ønsker jo å bevare det som har vært DNA i Kvelertak, at det skal være litt lekent og at det ikke skal være noen rammer.

«ENDLING»: Fredag kom Kvelertaks femte album. Kunstverket er gjort av den nederlandske kunstneren Marald van Haasteren. Foto: Kvelertak/Marald van Haasteren

Nederlandsk kunstverk

Den velkjente ugla følger bandet videre på kunstverket som pryder «Endling», som den har gjort helt siden demoen «Westcoast Holocaust» fra 2007.

– Er albumcoveret malt av John Dyer Baizley?

– Nei, det er av en nederlandsk kunstner som heter Marald van Haasteren, som har samarbeidet en del med John Baizley.

John Dyer Baizley er kjent som vokalist, gitarist og primus motor i bandet Baroness, men er også en velrenommert kunstner som har lagd flere albumcover for sitt eget band men også for blant andre Coliseum, Black Tusk, Kylesa og Flight of the Conchords.

Baizley malte også kunsten som pryder Kvelertaks første og andre plate.

– Hvordan i alle dager klarte dere å overbevise Baizley om å lage et maleri til deres aller første plate? Et forholdsvis ukjent band fra Stavanger?

– Tro det eller ei så var det han som sendte oss en mail, sier Landa og ler.

FØRSTEPLATA: Coveret på førsteplata ble tegnet av John Dyer Baizley, kjent fra bandet Baroness, som selv ba om å få lage et maleri til Rogalandsbandet. Foto: Kvelertak/John Dyer Baizley

– På dette tidspunktet hadde vi ikke gjort mer enn å spilt inn noen demoer i Norge, som hadde begynt å sirkulere. Vi hadde vel hatt én spillejobb i utlandet, i Nederland, tror jeg.

Landa forteller at Baizley da hadde fått tak i en av bandets demoer.

– Han sa at vi måtte si ifra hvis han kunne lage noe til oss, sier Landa.

– Ingen tvil om at vi kommer tilbake

Nå når «Endling» er ute venter en ny runde med turné, som forhåpentligvis ikke blir kuttet ned som følge av pandemi og internasjonale reiseforbud.

Sist Kvelertak spilte i Tromsø var i mars i fjor, en konsert Feedbacks anmelder ga terningkast seks.

DRIV: Slik så det ut da Kvelertak sist holdt konsert i Tromsø. Foto: Knut Åserud

– Jeg ser ikke Tromsø på turnélista deres denne gangen?

– Vi sparer det beste til slutt. Akkurat nå driver vi og planlegger neste år og festivalsommeren, så får vi se hva som dukker opp. Det er ingen tvil om at vi kommer tilbake, sier Landa.