– Tromsø er en gammel sjøfartsby, så verden har alltid kommet hit. Nå som det bor folk fra 140 nasjoner her, føles denne festivalen veldig riktig.
Musikkjournalist Arne Berg mener Tromsø World – som på andre året går av stabelen fra 2. til 4. november – er en perfekt måte å samle folk med forskjellig bakgrunn og opprinnelse.
– Festivalen er et inkluderende bidrag, for alle som bor i denne byen. At colombianere i Tromsø for eksempel kan dra på konsert med Ghetto Kumbé fra hjemlandet – det er kult. Og jeg håper at de gjennom arrangementet kan føle seg mer «sett» her i byen de bor, sier den Oslo-bosatte tromsøværingen.
Fredag kom Berg hjem til Tromsø, ens ærend for å delta under programpresentasjonen til Tromsø World.
– Det ble en fantastisk artig kveld, med mye dansing da vi DJ-et utover natta.
Mye styr etter navneendring
Arne Berg har jobbet med global musikk siden 1985, da en annen tromsøværing kom hjem fra studietur i Sør-Afrika, Nigeria og Senegal.
– Jeg fikk en bunke kassetter fra Per Eirik Johansen. Han bodde faktisk hemme hos Fela Kuti under turen, og musikken Per Eirik tok med seg hjem var reint gull.
Berg har gjennom 20 år vært programleder for Jungeltelegrafen på NRK radio. Programmet, som tar for seg musikk fra alle verdenshjørner, fikk mye blest i nasjonale medier forrige uke.
Grunnen var at NRK valgte å døpe radioprogrammet om til Musikkreisen. Dette fikk en rekke kulturelle semikjendiser til å rasle med woke-sablene, uten at Berg nødvendigvis ønsket å bli «omfavnet» av disse.
– I mars starta jeg programmet Musikkreisen DJ på NRK P13, og sjefene mine ønsket å samle de to sånn at de ble lettere å finne i appen. Jeg registrerer at kulturkrigerne raskt kom opp av skyttergravene, men selv om det ikke var min idé å skifte navn kommer jeg til å lage det samme programmet – bare at det nå ikke heter Jungeltelegrafen, sier musikkjournalisten.
Sier ikke «world music»
– Hva med begrepet «world music», da. Er det greit å si dét?
– Jeg bruker ikke det begrepet, som var veldig hipt i noen få år. Ingen artister jeg har intervjuet, har svart at de spiller «world music». Jeg kaller musikken det den er. Tango er tango, reggae er reggae, rai er rai – og så videre. I tillegg skaper world music-begrepet en tydelig avstand mellom «oss» og «dem», sier Berg.
– Og festivalen vår handler om mye mer enn musikk, skyter Vasil Gjuroski inn.
– Det handler mye om følelser og mennesker. Det kan handle om tilpasningen i den «nye» byen hvor du har bodd i 10–15 år. Det handler også eksponere tromsøværinger for andre typer kultur, uttrykk og væremåter – og på den måten gi folk muligheten til å forstå hverandre, fortsetter sjefen for Tromsø World.
– Så det blir bare en bonus, at vi får opplevd band og artister som ellers ikke ville ha spilt i Tromsø?
– Veldig bra konklusjon, haha!
Anbefaler tøff tyrker
Feedback rekker ikke å utfordre Arne Berg på hvilke favoritter han har på programmet, før radioverten sjøl går i gang med konsertanbefalinger.
– Den store stjerna, som skinner over alle andre, er Gaye Su Akyol. Hun har jeg sett fire ganger, og alle konsertene har vært fantastiske. Akyol er den tøffeste artisten jeg vet om. Hun har valgt å bli i Istanbul, og prate Erdogan midt imot, selv om sikkerhetspolitiet kaller henne inn for å forklare tekstene hun skriver, sier Berg – og legger til:
– Ghetto Kumbé, som jeg så sist på Roskilde-festivalen i sommer, tror jeg kan bli helt legendarisk. Hun ungarske elektronikaartisten, Дeva, synes jeg også er helt nydelig. Og om det ikke er utsolgt vil jeg jo anbefale vår egen stjerne, Mari Boine.
Tromsø World arrangeres ikke ett sted, men på seks forskjellige scener. Det er ikke tilfeldig at klubber som Bastard Bar, Amtmandens og Blå Rock Café huser festivalkonsertene.
– Vi har sykt mange forskjellige musikksjangere på programmet, og spillestedene er tilpasset de enkelte artistene. I tillegg vil vi jo skape liv og god stemning i byen, og ønsker å nå ut til alle uansett om de foretrekker å gå på Bastard, Driv eller Kulturhuset, sier Vasil Gjuroski.