– Da jeg begynte å skrive albumet fikk jeg meg kjæreste for første gang. Og da følte jeg at jeg måtte skrive om noe annet enn savnet etter kjærlighet som hadde preget låtskrivinga mi i mange år. Så albumet er en kontrastfull plate med både det mørkeste og det lyseste i seg.
Det sier Sverre Breivik alias Metteson, som slipper sitt debutalbum «Look To A Star» fredag. Slippet blir feiret med hans andre konsert i Tromsø noensinne.
– Jeg er spent og nervøs for mottakelsen av plata, så jeg gleder meg skikkelig til å holde konsert slik at jeg slipper å fokusere på mottakelse og bare kan stå på en scene og levere.
– Man vet aldri hvilken konsert man burde se fram til
Det er to år siden Sverre Breivik (30) tok en pause fra skuespillerkarrieren for å bli popstjerne. Han var allerede da spådd til å gjøre det stort, også av internasjonale medier som The Guardian.
På kort tid gikk han fra å spille inn låter på siden av jobben på Den Nationale Scene i Bergen til å stå på store scener som Øyafestivalen og Roskilde. Hans største hit «Under Your Shirt» fra 2021 har snart to millioner avspillinger på Spotify.
For ett og et halvt år siden sto han på Satelittscenen på Rakettnatt i høstregnet og sjarmerte på seg terningkast fem.
– Jeg gleder meg skikkelig til å komme tilbake til Tromsø for å spille. Helt genuint mener jeg det, det er ikke noe jeg sier for å smigre.
– Ofte når man holder konserter så sent på en festival er folk dritafulle. Og det var de kanskje, men de var veldig engasjerte også. Jeg elsket å stå på den scenen og spille.
– Hva er ditt beste konsertminne fra egne konserter?
– Å spille på Øyafestivalen er kanskje det sterkeste øyeblikket jeg har hatt i hele mitt liv. Det er en festival jeg har et stort forhold til, der jeg har sett mine største forbilder, så det føltes veldig stort, sier Breivik og fortsetter:
– Jeg gledet meg skikkelig til å spille på Roskilde også, men det ble egentlig bare stress og jeg fant aldri flyten. Det er det som er gøy med å være musiker, man vet aldri hvilken konsert man burde se fram til, når det vil klaffe. Plutselig står man på Rakettnatt og har det helt supert.
– Jeg er veldig streng med meg selv
Breivik har brukt lang tid på å lage debutalbumet «Look To A Star». Tittelen har mange lag i seg, sier han, ved at det albumet er ganske mørkt, ikke helt stjerneklart kan man si. I tillegg sier den noe om ambisjonene hans om å bli en stjerne – en ganske unorsk ting å flørte åpent med.
– Jeg bruker veldig lang tid på å skrive låter. Jeg er veldig streng og sier mye «nei» til meg selv. Stort sett tror jeg at det er en kvalitet, men det gjør også at jeg blir veldig beskyttende over låtene og bruker lang tid. Det er veldig viktig for meg at det jeg synger er mine ord, ikke andres.
– Får kjæresten din høre låtene dine før de er ferdige da?
– Nei, veldig lite. Det er helt grusomt. De gangene jeg viser noe, sier jeg klart ifra at jeg ikke vil ha tilbakemeldinger. Jeg er så redd for at noe i låten skal dø eller forsvinne, og syns det er veldig skummelt.
Men i høst kom tvilen til Breivik. Var det i det hele tatt bra det han holdt på med?
– Jeg var på et lavpunkt og var litt retningsløs. Jeg kommer jo egentlig fra en helt annen bransje, så jeg har ikke så stort nettverk ennå. På et tidspunkt fikk jeg behov for å strekke ut en hånd til folk jeg setter stor pris på musikalsk, for å høre hva de tenkte. Jeg hadde jo ikke noe å tape på det, tenkte jeg.
Han sendte musikken til et knippe artister, blant annet Susanne Sundfør, som er hans største forbilde musikalsk. Det er noe med kombinasjonen av det melodiøse og tekstene, hvordan hun leker seg med de to komponentene, som fanger ham.
– Jeg sendte henne «Blue Eyes Open» og fikk tommel opp noe som var stort for meg. Jeg fikk snakket litt sammen med henne og det var ekstremt givende. Nå står den låten veldig høyt hos meg, kan du si.
– Jeg er ikke så opptatt av det som skjer bak fasadene
Metteson er ikke den som står rett opp ned iført jeans på scenen og synger. Han er det stikk motsatte. Han leker seg med kostymer, bevegelser, viser seg fram, tar plass.
Han har også en merksnodig, gigantisk stjernehatt som bruker å dukke opp når han står på scenen.
Hva er historien bak den?
– Jeg skulle dra på turné med Aurora og være hennes supportband. For å bli husket av blodfansen hennes, tenkte jeg at jeg måtte gjøre et eller annet for å ta den scenen og oppmerksomheten.
Han spurte en kompis som lager fantastiske hatter og ikke han kunne lage en til ham. Bestillingen var en hatt som kunne stjele oppmerksomheten til hvemsomhelst i 20 minutter.
– Jeg syns det er gøy å lage litt spetakkel når jeg først har blitt gitt en scene. Da liker jeg å gjøre det så lite hverdagslig som mulig. Det er det jeg liker å se når jeg går på konserter og teater også, folk som tør å gå det lille ekstra steget, som tør å lage noe rart og spesielt.
– Når jeg ser deg på scenen tenker jeg at det må være deilig å være så fri og modig. Er du det?
– Jeg jobber veldig hardt med å forberede meg til disse konsertene for å være veldig trygg på lys, lyd, koreografi og hva alle skal gjøre. Først da kan jeg føle meg helt fri til å gå utenfor rammene, da kan jeg gå ut av spotten for å være sammen med en publikummer som er helt på og danser.
– Men dersom du treffer meg i en setting der jeg bare skal være Sverre, eller nå som jeg skal snakke om albumet mitt, er jeg ikke like trygg på å ordlegge meg og klarer heller ikke være til stede på samme måte som på scenen.
Det var viktig for Breivik å skape en artist som ikke var ham selv personlig. Derfor liker han best å stå på en scene, lage musikk og spille konserter i rollen som Metteson. Sosiale medier, for eksempel, er han ikke noe særlig god på, sier han.
– Jeg er ikke så opptatt av det som skjer bak fasadene. Jeg syns det er morsommere med en slags fasade som kan være ektefølt.
– Det negative fester seg hardere enn det positive
Metteson ble ekstremt godt mottatt i Norge, sier Breivik, mye bedre enn han hadde trodd. Metteson fant et eget rom i Musikk-Norge, et rom som ikke var opptatt.
– Jeg fått mange fantastisk fine tilbakemeldinger fra mødre og fedre som sier at Metteson hjelper barna deres til å føle seg frie når jeg bryter kjønnsnormer. Og jeg har fått mye kjærlighet fra queer-miljøet som jeg selv er en del av, og opplevd lite motgang.
Men det kan virke som at verden utenfor Norge har et litt trangere rom. Gjennom reklamekampanjer i utlandet har Breivik fått kommentarer på at han går i skjørt, at han ikke er en mann.
– Så lenge det går på det ytre, blir jeg egentlig ikke så påvirket. Men det er klart, det negative fester seg gjerne hardere enn det positive. Spesielt Facebook er fryktelig giftig. Det forbauser meg at folk har energi og vilje til å skrive stygge ting når de ikke liker noe, i stedet for å bare bla seg forbi.
– Men jeg har ikke et behov for å gjemme meg bort av den grunn, selv om jeg er litt spent på hvordan Metteson blir tatt imot når jeg skal på europaturné.
– Hva er det fineste komplimentet du får?
– Jeg har begynt å trene styrke og blir veldig glad når bestemor og mormor gir meg en klem og sier «oo, jeg syns du har blitt så sterk», sier Breivik og ler.
– I musikken da?
– Nå tenkte jeg fysisk med en gang, haha. Jeg jobber mye med tekst, og blir så glad de gangene jeg får meldinger fra lyttere som har fanget opp referanser eller små godteri jeg har gjemt i teksten. Sånt gjør meg overlykkelig.