Feedback tok en prat med den Oslo-baserte Tromsø-rapperen før onsdagens akustiske konsert under Nordlysfestivalen, der tre herrer fra The Band Called Oh sto for kompet.

Klish innrømmer at en «sittekonsert» med akustiske instrumenter befinner seg litt utenfor komfortsonen.– Dette blir veldig annerledes – faktisk den første Klish-konserten med fullt band. Vanligvis er det svett dunk-dunk-musikk i baris midt på natta, med en øl i hånda. På Nordlysfestivalen blir det mer rolige forhold, humrer Masternes.

– Sist gang vi snakket sammen nevnte du at drømmen er å spille i band. Hvordan fortoner drømmen seg så langt – i forkant av debutkonserten?– Foreløpig snakker vi hundre prosent måloppnåelse, haha! Jeg har lært at man skal ta seieren på forskudd, så dette går dritbra. Alle gangene jeg har sett for meg konserten i hodet har alt gått kjempebra.

Nytt liv i låtene

– Hvordan får du «unplugged» rap til å funke?– Det blir selvfølgelig et helt annet lydbilde, og et helt annet produkt enn vanlig, men det har funket bra under preproduksjonen. Dette er låter jeg har spilt hundrevis av ganger, så det er godt å få litt nytt liv i dem.

– Enn tekstmessig? Blir det litt ubehagelig å fremføre dem i denne settingen?– Ja, tekstene får jo veldig god plass. Et par ganger har jeg tenkt: «Hva i alle dager har jeg egentlig skrevet her?», hehe.

– Sammen med Erling Ramskjell gjorde du vel en akustisk konsert under Hamsundagene i fjor?– Ja, men det var helt nedstrippet – bare han på gitar og meg på rapping og «brumlesynging». Det er bare godt å få utfordret seg selv litt.

– Ikke rom for surr

– Hva tenker du om å bli plukket ut som sommerens festspillprofil under Festspillene i Nord-Norge?– Jeg føler en viss ærefrykt, og ble veldig glad for at de synes jeg og festspillene var en god match. Jeg driver og skriver på materialet til festspillene nå, og det blir helt på sida av hva jeg har gjort tidligere – en større historie, eller konsept. Jeg er inne i en slags skrive-transe der jeg kan stå opp om morgenen og lager to låter før jeg drar på jobb. At min sjanger får innpass på et arrangement som festspillene er kult, og det gjelder å vise seg fra sin beste side.

– Er det kun ny, spesiallaget musikk du skal fremføre under festspillene?

– Ja, jeg skriver flere verk med ny musikk, og jeg kjenner tempoet nå. Jeg er vant til å jobbe kjapt, men her er det en veldig konkret deadline, så det er ikke rom for noe surr.

Martin «Sorte Beats» Alternes (til venstre) og Jon-Are «Klish» Masternes samarbeider tett, men denne uka gjorde sistnevnte også sin første konsert med eget band. Foto: Helge Brekke

– Både skummelt og stas

– Det virker jo som om hip hop er skikkelig inne i festspillvarmen. Hvilke minner har du fra opptredenen under Nordnorsk Hip Hop Bonanza under festspillene i 2016?– Det var en veldig kul opplevelse. Vi var en stor gjeng som spilte sammen, og det ble litt medley-aktig, med mange folk som skulle inn på scenen.

– Nordlysfestivalen, Hamsundagene og så Festspillene: Er du i ferd med å innta selve tronen blant kultureliten?– Ja, fra nå av kommer alle måltider til å bestå av kanapeer! Men det er gøy å få slike muligheter, og jeg får utfordra meg selv ganske mye. Og man vokser på å få spille på nye arenaer, og i nye settinger. Det er egentlig både skummelt og stas, og det blir forhåpentlig ny kul musikk utav det.

Jul med «guilty pleasures»

– Planlegger du også å slippe noe ny musikk med din faste makker Sorte Beats?– Planen er å få sluppet noe ny musikk før sommeren, og få gjort noen konserter, men nå er jeg helt inne i skrivebobla. Jeg har mange låter liggende klar, så det er egentlig bare å trykke på knappen.

– Hva var forresten greia med den juleplata dere ga ut nylig? Det var vel en slags oppfølger til «Endelig Yess Monster»-EP’en fra 2015?– Ja. Vi har en del felles preferanser når det kommer til «guilty pleasures». Å lage en juleplate har vi tenkt på i årevis, men vi har stort sett kommet på idéen i begynnelsen av desember – som jo er i seneste laget.

Altfor lite autotune

– Har dere begge et inderlig og nært forhold til julemusikken?– I løpet av prosessen ble det klart at jeg hadde det, men han andre ikke hadde det, hehe.

– Med juleplata friskt i minnet: Blir det noen gang nok autotune?– Nei, generelt sett er det fortsatt altfor lite autotune. Vi har fortsatt mye å gå på!