Det var i hvert fall det Ikuyo Sato gjorde da hun fikk vitnemålet fra Freiburgs Hochschule für Musik. For Sato hadde det vært en reise på flere etapper.
– At 29 år gamle Ikuyo Sato ikke forble i sitt hjemland, men havnet i Tromsø av alle steder, skyldes naturligvis kjærlighet. I første omgang til tysk romansesang. En japaner som har ambisjoner om å synge dem slik de fortjener, må til Tyskland, skrev Ragnhild Plesner i «Aftenposten» den 12. april 1985 da Sato var eneste vokalist som Rikskonsertene fant verdig til deres debutstøtte. («Av alle steder», Ragnhild? «Naturligvis kjærlighet»? Journ.anm.)
Da «kongen» møtte The Man in Black
Himmelvid avstand
Så hva syntes hun om det?
– Avstanden mellom Tromsø og Japan er himmelvid. Selvfølgelig savner jeg et pulserende kulturliv. Nesten alt foregår jo i Oslo. Men det fører til at jeg arbeider desto mer med mitt eget fag og har konsentrert meg om lieder av Schubert, Brahms, Strauss og Alban Berg, arier fra Puccinis «Turandot» og Dvoraks Sigøynermelodier, sa Sato til Plesner i anledning «debutkonserten» i Universitetet i Oslos aula. Med ingen ringere enn Robert Levin som akkompagnement.
Fra «djevelens musikk» til «superkult»
«Tromsøvenner»
Sato og hennes ektemann, danske Carl Erik Kühl – filosof i Breivika og musikklærer ved konservatoriet, flyttet etter hvert til Århus, men kom tilbake til Tromsø flere ganger. Kühl var for øvrig Satos andre grunn for å flytte til Tromsø.
I 1989 holdt de en konsert i Kulturhuset og to år senere kom de tilbake til Kühls gamle arbeidsgiver – Musikkonservatoriet i Tromsø. Til «Tromsøs» kulturjournalist Helge Matlands store fornøyelse:
– Det ble en stor konsert i Konservatoriets aula onsdag kveld. Men et par og tjue tilhørere er skammelig få. Vi trøster oss med at folk ikke vet hva de gikk glipp av denne gangen, skrev han den 11. januar 1991.
Ventet 13 timer i kø på a-ha
Rik musikalsk arv
– Det er uhyre sjelden vi opplever en liedkonsert med så stor spennvidde i innholdet. Fra Schuberts og Lange-Müllers romantikk spente programmet til både det folkelige japanske og til moderne klanger, fortsatte Matland som også mente Sato imponerte med sin store stemme som var «behagelig å lytte til» og som hadde en «enorm nyanserikdom og kontroll over hele registeret»
Sato døde beklageligvis 2012, men etterlot seg en rik musikalsk arv i Århus. På en CD utgitt av Århus Pigekor i 2015 har de med en sang av den japanske komponisten Ko Matsushita. Som Sato sang i Tromsø i 1991.
Sangen finner du på en spilleliste vi har opprettet for å hylle en glemt tromsøværing.
LES ALLE Feedbacks musikkminner.